Hundre strategier i Jevnaker

Økonomisk kontroll 4

Da driftsutgifter, renter og avdrag var betalt i fjor, satt Jevnaker kommune igjen med 8 millioner kroner. Det er 2 prosent av inntektene til kommunen. «Resultatet ble meget bra», skriver en fornøyd konstituert rådmann Henrik Brørby i årsmeldingen.

Jeg skjønner ham veldig godt. Jevnaker er en fattig kommune. Slike kommuner må passe seg for alle slags fristelser, skal det gå godt. Det har Jevnaker klart. Gjeldsgraden har sunket de siste årene. Netto lånegjeld er på 69 prosent av årlige driftsinntekter.

Noe kommunalt glansbilde er ikke Jevnaker. Rådmann Knut Sønju måtte gå fra skuta i vinter. Kanskje han fikk for mye å gjøre? Jevnaker har 6.000 innbyggere og bare 1,5 toppleder. Det er få kommuner som har en like flat struktur.

Kommunen bruker Kostra-tallene i årsmeldingen. Både gjelden, driftsresultatet og fordelingen av budsjettet sammenlignes med andre kommuner. Rådmannen skriver at Jevnaker bevilger mer penger enn andre kommuner i gruppe 10 til de fleste tjenester. Tallene er ganske misvisende. Jevnaker har et høyt kostnadsbehov (mange eldre). Korrigert for dette, er utgiftsnivået i Jevnaker ca. 20 millioner kroner lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Jevnaker har et lavt utgiftsnivå, spesielt innen pleie og omsorg.

Økonomistoffet er satt opp på en enkel og lettfattelig måte. De viktige nøkkeltallene gjennomgås. Det er en grundig analyse av økonomiske avvik.

Målstyring 3

Mål skal være viktige, konkrete, tidsavgrensede og realistiske. Mange kommuner dummer seg ut ved å lage små og administrative mål som politikerne ikke bryr seg om. Det har man ikke gjort i Jevnaker. Årsmeldingen inneholder 23 hovedmål. Mange er gode. Innbyggertallet skal vokse med 1 prosent i året. Utdanningsnivået skal øke. Klimagassutslippet skal ned. Alle elevene som går ut av grunnskolen, skal kunne lese og skrive.

Det er pønsket ut til sammen 107 strategier for å nå målene. For å få flere innbyggere, trengs det flere små boliger, flere arbeidsplasser, bedre interkommunalt samarbeid og mer reklame for plassen. Årsmeldingen forteller hva som er gjort for å realisere vekststrategiene. Det er laget en strategisk næringsplan og regulert inn småhus og leiligheter. Barnehagen har laget reklamefilm.

Her begynner problemene. Årsmeldingen forteller ikke om planen virker. Vi får vite at innbyggertallet steg med 1,5 prosent, så det målet ble nådd. Men hva med de 22 andre hovedmålene? Ble ingen av dem nådd? Leseren må lese resultatvurderingen av hver strategi og gjette seg til en konklusjon. Når heller ikke rådmannen gjør noe forsøk på å oppsummere status, sitter leseren igjen som et spørsmålstegn.

Enkelhet 2

Årsmeldingen har tre deler: Fellesmål for kommunen, rapporter fra driftsenhetene og gjennomgang av regnskapet. Det er 100 sider til sammen, med andre ord altfor langt. Færre og mer kommenterte fellesmål ville vært en fordel. Det er vanskelig å skjønne sammenhengen mellom fellesmålene og rapportene fra enhetene.

Samlet vurdering 3

Endelig en økonomiplan med tydelig vekt på overordnede mål og strategier. Men det spørs om ikke Jevnaker har gapt over for mye. Kanskje en del av målene kan kuttes ut neste år?