Høye utgifter i Aurland

Økonomisk kontroll 3

Aurland kommune brukte 75.000 kroner per innbygger til produksjon av tjenester i 2010 (Kostra-funksjonene 100-393, netto utgifter). Det er mye penger. Det er dobbelt så mye som i Hvaler og bortimot det dobbelte av kostnadsnivået i Hof.

Alle tjenester i Aurland koster mer enn 50 prosent mer per innbygger enn de gjør i Hof. Det er ikke lett å se fornuftige årsaker til slike forskjeller, ut over det at Aurland har mye penger. De to kommunene kan sammenlignes. Hof har omtrent samme innbyggertall som Aurland. Aurland er 4 prosent mer tungdrevet, ifølge statsbudsjettet. Ikke dobbelt så tungdrevet.

Aurland har råd til å drive dyrt. Aurland er blant de fire-fem rikeste kommunene i landet. Årlige inntekter per innbygger er ca. 120.000 kroner. Årsaken til rikdommen er selvsagt kraftanleggene i kommunen. Inntektssystemet favoriserer kraftkommunene ved at eiendomsskatten fra kraftanleggene ikke tas med i utgiftsutjevningen.

I årsmeldingen for 2010 står det ingen ting om kostnadsnivået i kommunen. Årsmeldingen har ingen sammenligning av kostnader eller inntekter med andre kommuner. Meldingen er datert 5. mars. Det er ti dager før Kostra-tallene for 2010 ble publisert. Hva med å vente på Kostra-tallene neste gang? Det kan gi bedre styringsdata i årsmeldingen til kommunestyret.

Økonomistyringen i kommunen ser ellers ut til å være god. Netto driftsresultat ble 12 millioner kroner i fjor. Det er 6 prosent av driftsinntektene, et meget godt resultat. Kommunen har lite gjeld og penger på bok. Det var en del driftsenheter som overskred budsjettene sine i fjor, men ikke mer enn det som er vanlig i kommuner flest.

Målstyring 2

Var det høy kvalitet som kostet så mye penger i Aurland i 2010? Eller var det bare sløsing? Man kan lure. Årsmeldingen forteller lite om kvaliteten i tjenestene. Det er et kapittel om hver driftsenhet i meldingen. Der blir det skrevet om bemanningen i året som gikk, og om gjennomførte utviklingstiltak. Det er ingen sammenligning med andre kommuner. Det er ingen bruk av tilgjengelig kommunestatistikk i det hele tatt. Likevel skriver rådmann Steinar Søgaard at «det gode tjenestetilbudet ble opprettholdt i 2010». Jeg tror for så vidt han har rett i at standarden er god. Pengene går vel med til god bemanning i de enkelte tjenestene, og det er en opplagt kvalitetsindikator. Barnehagen har for eksempel ledige plasser. Da har de ansatte god tid til de barna som er der.

Årsmeldingen er balansert. Det står for eksempel mye om sykefraværet. Det er svært lavt, bare 4,2 prosent, og det er på vei nedover. Folketallet vokste med sju personer i fjor, etter mange års nedgang. Årsmeldingen vitner om stadig mer delegering til administrasjonen. Antallet politiske møter er sunket med en tredel de siste tre årene. Antallet politiske saker er nesten halvert.

Aurland har bare 1.800 innbyggere og lite administrasjon. Man kan jo stille spørsmål om hvilke krav til målstyring som skal stilles til små kommuner. Jeg tror de samme kravene kan stilles til alle. Det er veldig mye lagt til rette fra staten sin side gjennom Kostra, nasjonale prøver og fra KS gjennom effektiviseringsnettverkene.

Enkelhet 3

Årsmeldingen er lettlest. Den er bygd opp etter de kommunale tjenestene, sånn stort sett. Dokumentet er på bare 27 sider.

Samlet vurdering 3

Økonomigjennomgangen er grei, men hva har innbyggerne fått igjen for alle pengene? Aurland bør sette seg klarere mål for kvalitet. Det vil gi en morsommereårsmelding og mer kompetente politikere.