Historisk valgkampbudsjett

Kommunalministeren mener kommunesatsingen er historisk fordi det sprenger anslaget i kommuneproposisjonen fra i vår med hele 900 millioner kroner.

- Meg bekjent har budsjettet aldri vært bedre enn proposisjonen før, sier Kleppa til Kommunal Rapport.

Kommunenes inntekter øker reelt med 8,4 milliarder kroner neste år, ifølge regjeringen. Av dette er 4,7 milliarder frie inntekter.

Vinne valget

- Er dette et kommunebudsjett de rødgrønne kan vinne valget på?

- Ja, fastslår Kleppa, etter to sekunders stillhet: - Fordi vi gir kommunene penger slik at de kan fortsette å styrke skole, helse og omsorg på en måte folk vil merke, begrunner hun.

Kleppa forklarer den økte kommunesatsingen med at regjeringen har kommet kommunene i møte.

- Vi vet fra møter med KS at kommunenes kostnader har økt. Dette har vi tatt hensyn til, sier hun.

Finanskrisen har ikke hatt direkte betydning for kommuneopplegget.

- Både jeg og andre i regjeringen hadde allerede i juni ambisjoner om å styrke budsjettet. Det har vært klart før finansuroen den siste tiden, sier hun.

Overrasket

KS ble tatt på senga av at regjeringens øker de frie midlene med mer enn en halv milliard.

- Ja, vi ble overrasket. Helt til vi fikk hovedtallene i går kveld, har vi hatt inntrykk av at rammen var spikret på 4 milliarder realvekst, sier KS-leder Halvdan Skard til Kommunal Rapport.

Heller ikke han kan huske at tidligere budsjettet har gitt mer penger enn kommuneproposisjonen.

Selv om KS tidligere har krevd 6 milliarder kroner vekst i frie inntekter, sier Skard seg i hovedsak fornøyd. Han er enig med Kleppa i at det gir rom for å øke aktiviteten i kommunene.

- Det er rom for flere barnehager, flere hender i pleie og omsorg, flere lærere, sier Skard.

KS-lederen mener regjeringen burde gjort mer med det enorme vedlikeholdsetterslepet i kommunene, utover rentestøtte til skoler og svømmebasseng. Han forventer en økt satsing på vedlikehold i neste runde, dersom den økonomiske nedgangen fortsetter.

- Jeg merket meg at Kristin Halvorsen nevnte offentlige bygg som del av en motkonjunkturpolitikk. Da må også kommunale bygg, som er langt flere enn de statlige, regnes med, mener Skard.