Halve restskatten umulig å drive inn

Kommunal Rapport skrev forrige uke at riksrevisor Jørgen Kosmo er svært misfornøyd med spesielt de små kommunenes innkreving av restskatten. Nå viser en rykende fersk rapport at kommunestørrelse ikke har noe å si for hvor mye skatt som blir drevet inn. Derimot spiller både arbeidsløshet og antall konkurser en viktig rolle.

På oppdrag fra KS har konsulentfirmaet Econ studert hva som begrenser skatteinnkrevingen. Kommunene samler inn 99,5 prosent av utskrevet skatt, men særlig restskatten henger etter. For eksempel er 13 prosent av restskatten for 2003 fortsatt ikke samlet inn.

Eksterne forhold som kommunene ikke rår over er en hovedårsak til at det er slik, ifølge Econ-rapporten. Hvis alle kommunene hadde de samme samfunnsforholdene som de som har de beste innsamlingsresultatene, ville utestående restskatt blitt halvert, fra 1,3 milliarder til 650 millioner kroner.

Størrelse ubetydelig

Forsker Geir Lunde ved Econ viser til arbeidsløshet og antall konkurser som to faktorer som påvirker innsamlingen. I tillegg kommer mer komplekse forklaringer, som hvor mange som skjønnslignes av kemneren. Leverer du ikke selvangivelse, bruker skattemyndigheten skjønn for å avgjøre hvor mye skatt du skal betale. Mange som ikke leverer, er heller ikke betalingsdyktige.

Kommunestørrelse derimot, ser ikke ut til å ha noen betydning.

- Vi har testet for det, men finner ingen sammenheng mellom innfordring og kommunestørrelser. Vi kan ikke si at små kommuner er dårligere enn store.

Ifølge Lunde ser det ut som stadig flere kommuner prøver å gå bort fra tvangstiltak, og heller samarbeider med dem som skylder skatt, for å få til en betalingsordning.

- Beinharde før

- Kommunene var nok mer beinharde tidligere. Mange har de siste årene gått over til dialog, jobber mer for å få folk til å levere selvangivelse og samarbeider mer med sosialkontoret og ligningskontoret.

- Hva synes du om riksrevisors Kosmos kritikk?

- Vi angriper saken på to forskjellige måter. Riksrevisjonen har vel sett på tidsforløpet på innkrevingen, mens vi har en litt annen metode. Vi har ikke vurdert hvordan innkrevingen foregår.

Econ har i rapporten også registrert at det ikke ser ut til å være noen sammenheng med hvor store ressurser som brukes på å kreve inn skatten, og hvor mye som faktisk kommer inn. Hvorfor det er slik, er uklart.

Spesialkonsulent i avdelingen for utredning og kommuneøkonomi i KS, Ståle Ruud, sier rapporten ble bestilt etter hvert som det ble klart at Riksrevisjonen ville være ganske snever i sin gjennomgang av skatteinnkrevingen.

Resultatene fra Econ vil nå bli brukt politisk utover høsten, i KS´ kamp for å bevare skatteinnkrevingen som en kommunal oppgave.

- Rapporten viser at det er forhold ved skatteyterne som gjør det umulig å ha like resultater over hele linja, sier Ruud.

Skrevet av: Ole P. Pedersen