Fullstendig og enkelt i Sandnes

Økonomisk kontroll 4

Økonomistyringen i Sandnes virker patent, selv om resultatet i fjor ikke ble all verden. Netto driftsresultat oppgis til 34,6 millioner kroner i årsmeldingen. Det er ca. 1 prosent av driftsinntektene, bare halvparten av gjennomsnittet i kommunesektoren i fjor.

Rådmann Tore Sirnes er likevel fornøyd. Resultatet ble nemlig 66 millioner kroner bedre enn budsjettert. Budsjettet ble saldert med bruk av fondsmidler.

Øvrige nøkkeltall er greie. Netto lånegjeld er lav, bare 47 prosent av driftsinntektene. Likviditeten er grei. Disposisjonsfondet er på 158 millioner kroner.

Kommunen jobbet febrilsk i løpet av fjoråret for å holde hodet over vannet. Etter skattesvikt i løpet av våren, måtte budsjettet krisejusteres midt i året. Det er en manøver som aldri er populær og sjelden vellykket. Men i Sandnes gikk det altså svært bra. Enhetslederne holdt budsjettene, og skattepengene flommet inn utover høsten. Avviksanalysen er god, men vel detaljert.

Rådmannen er bekymret over den videre utviklingen. Det skjønner jeg godt. Folketallet vokser med 2–3 prosent i året i Sandnes, og det har det gjort de siste 40 år! Det er utrolig vanskelig for vekstkommuner å finansiere alle de nye investeringene som kreves. Det hjelper ikke at Sandnes har skatteinntekter på 113 prosent av landsgjennomsnittet. Utgiftsnivået i tjenestene er lavt, med unntak av pleie og omsorg.

Heller ikke Sandnes kommune har en heldig hånd med konsernregnskapet i årsmeldingen. Sandnes har seks kommunale foretak med betydelig omsetning. I årsmeldingen får vi vite regnskapsresultatet til foretakene, men ikke netto driftsresultat, som er det viktigste finansielle nøkkeltallet. SSB opplyser at konsernets netto driftsresultat ble 55 millioner kroner.

Målstyring 4

Sandnes jobber etter prinsippene om balansert målstyring. Kommunen har mål for tjenestekvalitet, medarbeidertrivsel, samfunnsutvikling, økonomi og organisasjonsutvikling. Målene er viktige: Lavt sykefravær, gode karakterer på nasjonale prøver, liten andel fristbrudd i barnevernet, god legedekning på sykehjemmene og full barnehagedekning. Det skal etableres mange nye bedrifter.

Jeg liker måten resultatene presenteres på. Det er et kapittel om hvert tema i målstyringen. Der gjengis de viktigste resultatene med fyldige kommentarer. Dette gir inntrykk av at målene faktisk er viktige for kommunen, ikke bare «kjekt å ha». Det er enkle figurer som viser utviklingen over tid og sammenligningstall for andre kommuner. Halvparten av de viktigste resultatene ble nådd. Sykefraværet er lavt, medarbeiderne trives, og det bygges mange boliger. Men økonomien er dårlig, elevene lærer for lite på skolen og det er for få bedriftsetableringer.

Opplegget har en åpenbar mangel. Det mangler måltall for mange av resultatvariablene. Hvor flinke skulle elevene egentlig bli i fjor? Hvilke krav ble stilt til saksbehandlingen i barnevernet? Det er dessuten vanskelig å skjønne om målene er politisk vedtatt eller funnet på av administrasjonen.

Enkelhet 4

Strukturen i denne årsmeldingen er flott. De viktige tingene kommer fram. Her ser vi at det går an å drive med balansert målstyring uten fremmedord og innviklede tabeller. Meldingen får trekk for at den er blitt for lang og tung. Dokumentet er bare på 67 sider, men det er meget tettskrevne sider. Enkelte figurer er satt med så små typer at jeg ikke klarte å lese dem. Neste år bør detprioriteres strengere.

Samlet vurdering 4

Sandnes viser at det går an å lage en enkel fremstilling av balansert målstyring. Her er det mange kommuner som har noe å lære. Hent årsmeldingen på www.sandnes.kommune.no.