Frykter minst 60 år til på Robek

– Hvis vi slipper å betale renter, noe som er lite sannsynlig, vil vi være ute av Robek i 2083, sier ordfører Hanna Sverdrup (Moskenes Fellesliste) i Moskenes.

Lofoten-kommunen har allerede vært 12 år på den fryktede lista. Men den økonomiske situasjonen har ikke blitt bedre.

– Skjært forbi beinet

Per regnskapsåret 2022 var det akkumulerte merforbruket i Moskenes på rundt 90 millioner kroner. Siste prognose for 2023 anslo at kommunen ville få et ytterligere merforbruk på cirka 30 millioner kroner i 2023.

I tillegg har ikke kommunen hatt en tilfredsstillende likviditet, som igjen har medført stadige behov for økning av kassakreditten. I slutten av 2023 var kassakreditten økt til 120 millioner kroner. På toppen av dette kommer gjeld til investeringer.

– Det nyvalgte kommunestyret har mottatt en «arv» på minus 100 millioner og en kommune som savner systemer og rutiner på tilnærmet alt. Bakgrunnen for dette er manglende oppfølging og administrativ kapasitet over mange år, sier Sverdrup.

Hun legger til at kommunen er i en krevende omstilling.

– Administrasjonen er skjært forbi beinet, og vi har ingen flere skoler og barnehager som kan legges ned. Nå er det helse, pleie og omsorg som står for tur, sier Sverdrup.

Ekstraordinært møte

Omstillingen har skapt uro både blant ansatte og innbyggere. 

Nylig skrev ordføreren, varaordføreren og gruppelederne i de øvrige partiene i kommunestyret en felles uttalelse som er publisert i flere lokalaviser, i forsøk på å forklare den vanskelige oppgaven administrasjonen, lokalsamfunnet, ansatte og politikere står overfor.

I leserinnlegget rettes det samtidig kritikk mot statlige myndigheter.

– Embetsverket overlot ansvaret for en økonomisk situasjon uten sidestykke i norsk historie til en administrasjon som kun hadde erfaring med normal kommunedrift, skriver Moskenes-politikerne i leserinnlegget.

Ordføreren står for uttalelsen. Hun viser til at kravet om bærekraftig økonomi ikke er noe kommunen har funnet på selv.

– Jeg lurer på om Statsforvalteren har verktøyene som trengs for å løse en sånn situasjon som vi er i, sier Sverdrup.

Kommunen har innkalt til et ekstraordinært kommunestyremøte førstkommende onsdag, der også Statsforvalteren vil delta.

Være eller ikke være

Ordføreren stusser særlig over Statsforvalterens uttalelser til Lofot-Tidende om at det er et «være eller ikke være» for Moskenes kommune. Les Statsforvalterens svar lenger ned i artikkelen.

– Vi har forsøkt det meste. Et enstemmig kommunestyre gikk i sin tid inn for kommunesammenslåing, men ingen vil slå seg sammen med en så gjeldstynget kommune. Vi har også undersøkt muligheten for å slå oss konkurs eller lignende, men da må kommunen må ha vedvarende negativ økonomi og avslag på økning av kassakreditt, forteller Sverdrup.

En kommune kan ikke låne penger til drift, men kan ta opp kassakreditt. Dette må godkjennes av Statsforvalteren.

I tillegg har Statsforvalteren ansvaret for å kontrollere lovligheten i årsbudsjettet og godkjenne låneopptak og langsiktige leieavtaler i Robek-kommuner. Statsforvalteren utfører disse oppgavene på vegne av Kommunal- og distriktsdepartementet.

– Hva skjer hvis vi ikke overlever? Har Statsforvalteren flere verktøy?

Nedskalerer drift

Ordføreren understreker samtidig at kommunen har et eget ansvar for å gjøre det den kan for å få kontroll økonomien. I budsjett- og økonomiplanen 2024–2027 er det vedtatt flere tiltak. Blant annet skal driftsutgiftene til helse, pleie og omsorg halveres.

Ifølge ordføreren bruker kommunen mer penger helse, pleie og omsorg enn sammenlignbare kommuner. Kommunen har hatt en omfattende turnus med mange ansatte og utstrakt bruk av vikarbyrå.

– Vi må satse på egne ansatte, sier Sverdrup.

Moskenes har for lengst innført eiendomsskatt, og kommunen inngår i rundt 30 interkommunale fellesskap. Kommunen ser nå på muligheten for å øke inntektene, ved blant annet å innføre p-avgift, bedre utnytte cruisetrafikken og arrangere brylluper på populære Reinebringen. 

Selv om Moskenes verken har inntekter fra havbruk eller kraft, får de inn en del inntekter fra skatt, ifølge ordføreren. Kommunen har cirka 1.000 innbyggere.

– Jeg tror mye kunnet ligge til rette for kommuneøkonomien i Moskenes hvis det hadde blitt grepet inn før kommunen druknet i gjeld, sier Sverdrup.

Tar litt selvkritikk

Statsforvalter Tom Cato Karlsen i Nordland sier til Kommunal Rapport at utfordringen først og fremst er at Moskenes gjennom flere år ikke har klart å tilpasse driftsutgiftene til inntektene.

– Flere tiltak har vært forsøkt, uten at kommunen har lykkes med disse, sier Karlsen.

– Kunne Statsforvalteren gjort mer, eventuelt annerledes, for å hjelpe kommunen ut av situasjonen?

– I etterpåklokskapens lys kan vi kanskje si at vi kunne stilt enda strengere krav enn hva som ble gjort til kommunen med henhold til økonomisk styring. Samtidig så har vi fra Statsforvalterens side hatt tro på at kommunen skulle klare å løse dette gjennom de vedtak som ble gjort, men dessverre har de i liten grad klart å følge disse opp, sier Karlsen.

Han legger til at stor turnover og utfordringer med å rekruttere og beholde ansatte allerede er kartlagte årsaksfaktorer.

– Begrenset verktøykasse

Ifølge Karlsen har Statsforvalteren de siste årene jobbet tett med både politisk og administrativ ledelse, og stilt strenge krav til kommunestyret om å ta nødvendige grep for å snu den økonomiske situasjonen.

– Statsforvalterens verktøykasse er begrenset med hensyn til hvilke krav vi kan stille, og vi er i stor grad avhengig av at kommunen selv ønsker bistand fra oss. Heldigvis opplevde vi en kommune som var svært interessert i å få vår bistand, og per i dag er Moskenes den av fylkets 41 kommuner hvor Statsforvalteren i Nordland bruker mest personal- og økonomiske ressurser på bistand, sier Karlsen.

Karlsen nevner to forhold som kommunen må lykkes med for å bli utmeldt av Robek.

– For det første gjelder det å tilpasse driftsutgiftene med inntektene. For det andre må kommunen dekke inn tidligere års merforbruk.

Tror på større handlingsrom

– Ifølge ordføreren vil kommunen, hvis den slipper å betale renter, være ute av Robek i 2083. Er det sannsynlig at Moskenes vil kunne klare å bli utmeldt av Robek?

– Ordførerens uttalelse legger til grunn at kommunen får nedbetalt 2 millioner kroner per år gjennom et tilsvarende mindreforbruk fra 2025. Dette er nok et sunt og nøkternt anslag, men fra vår side så tenker vi at dersom kommunen får kontroll på driftsutgiftene, vil Moskenes være i en situasjon med større økonomisk handlingsrom, sier Karlsen.

Statsforvalteren har tro på at kommunen kan klare å oppnå større mindreforbruk enn 2 millioner kroner per år, spesielt gjennom større grad av samarbeid med nabokommunene om oppgaveløsningen.

Ny situasjon

– Du har uttalt at «det er et være eller ikke være for Moskenes». Hva legger du i dette?

– Dersom Moskenes ikke skulle lykkes med den omstillingen som nå kreves, så vil kommunen til syvende og sist komme i en situasjon hvor kommunen ikke klarer å levere lovpålagte tjenester til innbyggerne. I så fall kan ikke Statsforvalteren se hvordan Moskenes kan bestå som egen kommune i framtiden, sier Karlsen.

– Hva er alternativet? 

– Det er vanskelig å gi et konkret svar på dette spørsmålet, og til syvende og sist vil det være noe Kommunal- og distriktsdepartementet må ta stilling til. Meg bekjent har man ikke tidligere vært i en situasjon hvor en kommune har vært nødt til å «kaste kortene» på bakgrunn av overveldende økonomisk merforbruk og hvor de ikke har vært i stand til å levere de lovpålagte tjenestene, så det vil være en helt ny situasjon å håndtere, sier Karlsen.

Han presiserer at Moskenes per i dag ikke er i en situasjon hvor dette er en aktuell problemstilling.

– Fra Statsforvalterens side har vi få, om noen, verktøy til å håndtere en slik situasjon. Det betyr at for vår del så vil en slik situasjon kreve en tett dialog med våre overordnede om hvordan man kan komme til en løsning, sier Karlsen.