Fortsatt presset kommuneøkonomi

– Dagens forhold mellom inntekter og utgifter kan ikke opprettholdes på sikt. Når inntektsrammene blir strammere, må det gjøres noe med den statlige styringen. Det må bli mindre øremerking og “kvasiøremerking”, sier direktør for interessepolitikk Helge Eide i KS til Kommunal Rapport.

Han la mandag fram resultatene av årets budsjettundersøkelse. Den er basert på de vedtatte budsjettene for 2010 i 269 av 430 kommuner. De 269 kommunene representerer 76 prosent av landets befolkning.

Undersøkelsen viser at bare 13 prosent av kommunene legger opp til et netto driftsresultat i 2010 på 3 prosent eller mer. Netto driftsresultat på 3 prosent er det som anbefales av Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU). Den store hopen av kommuner – 68 prosent – budsjetterer med et positivt resultat på mindre enn 3 prosent, mens 19 prosent regner med å gå med underskudd.

43 prosent av kommunene legger opp til dårligere resultat i år enn i fjor. 34 prosent regner med en forbedring, mens 23 prosent vil få omtrent samme resultat som i fjor.

Gjeldsøkning

KS velger å vekte resultatene i forhold til kommunenes innbyggertall, og da ser situasjonen lysere ut. 70 prosent av landets innbyggere bor i kommuner som vil få uendret eller forbedret resultat fra i fjor. De aller fleste vil også neste år nyte godt av en videreutvikling av det kommunale tjenestetilbudet på de fleste områder, ifølge KS, som tror de kommende årene blir atskillig magrere.

Til tross for sterk inntektsvekst i kommunene de siste årene, sitter kommunene igjen med kraftig gjeldsøkning og reelle driftsunderskudd. Hovedårsaken er at det meste av veksten har skjedd gjennom statlige øremerkede satsinger. Disse skaper ubalanse i tjenestetilbudet og nye krav også på andre områder, påpeker KSs sjeføkonom Per Richard Johansen.

Skole og omsorg

Kommunal Rapport slo i november fast at 4 av 10 rådmenn planla kutt i skolen i 2010, mens 3 av 10 planla kutt innen pleie og omsorg. Budsjettundersøkelsen til KS viser at dette også er situasjonen etter at budsjettene nå har vært igjennom politisk behandling i kommunestyrene. Hver tiende kommune vil legge ned skoler i år.

Men ifølge KS er disse kuttene ikke nødvendigvis så dramatiske for innbyggerne. Flertallet av landets skoleelever bor i kommuner som øker innsatsen på skole. Dessuten går elevtallet ned i 60 prosent av kommunene.

Også antall eldre går ned i flere kommuner, selv om andre har en økning. Dette kan også forklare at det er litt flere kommuner som reduserer antall sykehjemsplasser enn som øker det. De fleste – 8 av 10 – opprettholder dagens antall.

Uten å øremerke midler har regjeringen i statsbudsjettet for i år lagt sterke føringer på kommunene særlig på tre områder: Samhandling, barnevern og lærertetthet. På ingen av disse områder kan kommunene sies å innfri regjeringens ønsker.

Flere elever per lærer

Tvert om viser budsjettundersøkelsen at det blir flere elever per lærer i 29 prosent av kommunene. Dette er store kommuner som til sammen har halvparten av landets elever. KS tror redusert lærertetthet her for en stor del blir kompensert av flere assistenter.

6 av 10 kommuner har ikke satt av en eneste krone til samhandling med spesialisthelsetjenesten i 2010. Dette til tross for at alle har fått en liten skjerv fra staten til åforberede reformen, som etter planen skal gjennomføres fra 2013.

Kommunene har også fått penger og klar beskjed om å øke innsatsen i barnevernet. Dette følges opp av halvparten av kommunene. I flere av dem skyldes veksten økende barnetall, og ikke økte ressurser per barn.

Eide utelukker ikke at regjeringen kan være misfornøyd med hvordan kommunene følger opp regjeringens klare budsjettføringer.

– Men Kommunaldepartementet er i alle fall hjertens enig med oss i at det er viktig at kommuneøkonomien er i balanse, sier han.

Bare 20 prosent av kommunene ser seg i stand til å øke vedlikeholdet i år, selv om det er grundig dokumentert at behovet er enormt. Det er også flere som vil redusere enn øke bevilgningene til kommunale veier.

Bedre i fylkene

For fylkeskommunene ser 2010 ut til å bli et godt år. Vel halvparten legger opp til et netto driftsresultat på 3 prosent eller mer. For de fleste – 7 av 10 – ventes årets resultat å bli bedre enn fjorårets.

Halvparten av fylkeskommunene øker ikke bare innsatsen til drift og vedlikehold av veier, som de har fått flere av. De fleste ser seg også i stand til å øke budsjettene til videregående skole og tannhelse. 8 av 10 øker eller opprettholder innsatsen innen kollektivtransport.

(Oppdatert versjon. Red.)