For mange tall i Drammen?

Økonomisk kontroll 3

Drammen kommune fikk et netto driftsoverskudd på 29 millioner kroner i 2009, rundt 1 prosent av omsetningen. Det er et dårlig resultat, i et år der gjennomsnittet i kommunene var 2,8 prosent. Den nye rådmannen Osmund Kaldheim skylder på svak skatteinngang. Økonomistyringen er god, mener han, siden driftsenhetene samlet gikk med 12 millioner kroner i pluss. Det har han helt rett i. Overskuddet i enhetene var faktisk 41 millioner kroner før avsetning til bundne fonds.

Men dette er en overfladisk analyse. Etter min mening er utgiftene altfor høye. Drammen hadde større utgifter til tjenesteproduksjon i 2009 enn Bærum, etter korreksjon for ulik demografi. Drammen brukte 4.000 kroner mer per innbygger enn gjennomsnittet i de store kommunene. Drammen har ikke de høyeste inntektene. Altså lever kommunen over evne. Dette er årsaken til de dårlige økonomiske resultatene de tre siste årene.

Drammen har fått mye skryt for byutviklingen sin. Er byen blitt for flott? Regnskapet viser i alle fall at Drammen brukte 100 millioner mer på tekniske tjenester enn de andre store kommunene i fjor.

Årsmeldingen for 2009 gir ingen mulighet for å sammenligne kostnadsnivået med andre kommuner. Det er en svakhet i meldingen. En annen svakhet er at vi ikke får se konsernregnskapet. Drammen deltar i et mylder av interkommunale selskaper. Det er konsernregnskapet som viser hele bildet.

Målstyring 3

Drammen er blant de kommunene som er kommet langt med balansert målstyring. Det er laget en masse måltall for medarbeidertrivsel, brukertilfredshet, samfunnsutvikling og intern styring («læring og fornyelse»). Hver tjeneste har sin liste med minst 13 måltall. Skolen toppen listen med ca. 40 måltall.

«Drammen leverer gode tjenester til innbyggerne», skriver rådmannen. Han nevner spesielt grunnskolen, pleie og omsorg og sosial. Det er veldig uklart hvordan dette er begrunnet i årsmeldingen. De mange BMS-tallene analyseres lite. Koblingen mellom politiske vedtak og BMS virker uklar. Det mangler en beskrivelse av hva gode tjenester betyr. De politiske målene hentes fra kommuneplanen, og er uklare. Det tydeligste politiske målet er å være «over landsgjennomsnittet» på resultater i grunnskolen. Det har kommunen ikke klart i 2009. Resultatene på nasjonale prøver i 8. klasse er dårlige, middels i 5. klasse.

Kvalitet i tjenesten måles nesten utelukkende på grunnlag av brukerundersøkelser. Jeg stusser over at etablerte måltall for kvalitet ikke benyttes, for eksempel saksbehandlingstid for byggesaker. Er ikke dette viktig i Drammen?

Enkelhet 4

Årsmeldingen er lett å lese og lett å finne fram i. Inndelingen følger de naturlige kommunale tjenestene. Vi slipper å høre om detaljer i driftsenhetene. Måltabellene er enkle. Meldingen er ganske lang, 135 sider. Det gjør ikke så mye, når tjenestene er behandlet hver for seg på denne måten.

Samlet vurdering 3

Drammen har kommet langt i retning å sette mål for driften. Nå trengs det en kampanje for å få tydeligere politiske mål for tjenestene.