Følger Rema-prinsippet

I Kommunebarometeret har vi prøvd å samle noen sentrale nøkkeltall i sekkeposten «Administrasjon». Poenget er å gi et bilde av om kommunen internt driver på en effektiv og god måte.

Saksbehandlingstid for byggesaker forteller noe om ekspedisjonstid på et sentralt felt, energikostnader i kommunale bygg sier noe om hvor effektivt eiendommene driftes, utgifter til administrasjon og andel administrativt ansatte forteller noe om hvor mye byråkrati det er i kommunen, og sykefraværet kan si noe om kommunen som arbeidsplass.

Mens kommuner med høye inntekter kommer godt ut i mange andre deler av Kommunebarometeret, er det særlig kommuner med inntekter under snittet som markerer seg innen administrasjon. Fem av de sju kommunene øverst på lista har lave disponible inntekter.

Rådmann Georg N. Smedhus i Røyken har én av Norges minste administrasjoner. Det er ikke bare positivt.

– Dette er veldig todelt. Vi kjører bevisst etter Rema-prinsippet: enkelt og greit. Men i noen tilfeller får vi høyere kostnader på grunn av liten administrasjon. Særlig oppvekst og helse hatt for lite ressurser sentralt, noe som leder til en pengebruk som ikke er optimal.

Rådmannen vil først og fremst ha riktig kompetanse, ikke nødvendigvis mange personer, i administrasjonen.

– Vi må kompensere for liten administrasjon med stor bevissthet om ledelse, signaler og prioriteringer. Vi jobber mye med ledernes ansvar for å ta beslutninger, som ikke nødvendigvis må innom rådhuset.

Utfordringen for kommunen er først og fremst de store forventningene fra innbyggerne.

– Veldig mye må handle om kvalitet, og det ligger mye kraft i hvordan vi driver kommunen. Vi ser at systematisk kvalitetsarbeid gir gevinster. Hele Kommune-Norge ligger langt bak i forhold til hva vi kan gjøre av kvalitetsarbeid, sier Smedhus.