Finanskrise uroer rådmennene

Mange kommuner har tapt på sine investeringer i verdipapirer etter den siste tidens finansuro og børsfall. Trondheim, Porsgrunn, Larvik, Songdalen, Farsund, Bodø og Kvalsund er noen eksempler.

Men finanskrisen bekymrer også kommunene som ikke har investert på børsen, viser en rundspørring Kommunal Rapport har gjort.

41 prosent av de rådmennene som har svart på spørsmålet, tror finansuroen vil få negative følger for kommunens økonomi. Bare seks av disse kommunene har aksjer eller obligasjoner på børs.

Hver fjerde av kommunene Kommunal Rapport har vært i kontakt med, har investert store eller små beløp på børs. Til sammen hadde landets kommuner ved årsskiftet 12,6 milliarder kroner i aksjer og aksjefond, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Dyrere pensjon

Tana har ingen slike papirer, men rådmann Jørn Aslaksen vet alt at finansuroen vil få følger.

- Vi har fått signaler fra Vital om at vi sannsynligvis vil få mindre i avkastning på pensjonsfondet enn vi har fått de siste årene. Samtidig kan pensjonspremien bli høyere, forklarer han.

Flere andre forventer også lavere avkastning på sine pensjonsfond.

Økonomisjef Jul-Are Pettersen i Øksnes er mest engstelig for rentenivået.

- En økning på 1 prosent vil si 1 million kroner for oss. Det er ganske mye penger for en liten kommune. Høyere renter kan føre til kutt i tjenestetilbudet. Vi har ikke gått konkret inn i disse spørsmålene ennå. Det vil vi gjøre i arbeidet med budsjettet, sier han.

Uroen har han hele tiden i bakhodet.

- Vi håper det roer seg litt ned nå.

Grunn til bekymring

Sju av ti er «i stor grad» eller «i svært stor grad» bekymret for de økonomiske utsiktene i kommende fireårsperiode. Få er ikke bekymret i det hele tatt.

Svarprosenten på rundspørringen er under 50, og det er derfor vanskelig trekke klare konklusjoner. Men at kommunene er opptatt av det som skjer i finansmarkedet, er sikkert.

Det er særlig usikkerhet knyttet til pensjon, renteøkning, skatteinngang og statlige overføringer som gir rådmennene hodebry. En stor overvekt av kommunene regner med økte renteutgifter neste år.

Sjeføkonom Per Richard Johansen i KS mener rådmennene har god grunn til bekymring. Han tror finansuroen vil slå negativt ut for kommunene, i hvert fall i første omgang. Det gjelder både de som har plassert midler i aksjer og obligasjoner og de som har høy lånegjeld.

Ser to utganger

Johansen ser to mulige utganger på finansuroen: Enten en moderat eller en kraftig nedgang i det internasjonale markedet.

- En moderat nedgang kan virke positivt for kommunene. I perioder med høy vekst, slik vi har hatt nå, blir kommunene hengende etter. Det stilles høyere krav til tjenestene de leverer, og det er vanskelig å få tak i arbeidskraft.

En kraftig nedgang derimot, vil kunne føre til vanskeligheter også for kommunene.

- Hvis det går for mye ned, vil behovet for offentlige velferdstiltak øke og dermed også belastningen på kommunene, sier Johansen.

Han formaner kommunene til å stramme inn.

- Det er viktig å dempe veksten i forhold til i fjor for å klare å holde netto driftsresultat på over 3 prosent.

Skrevet av: Eli Kristine Korsmo