Finansinntekter gir pluss i Stavanger og Trondheim

Et netto driftsresultat på 319 millioner kroner – eller 4,6 prosent – er bedre enn budsjettert i Stavanger, tross lave skatteinntekter og merforbruk på i alt 90 millioner fra helse og sosial, hjemmebaserte tjenester, sykehjem skole og barnehage. Særlig i helse- og sosialsektoren var utgiftsveksten stor.

Veksten i skatteinntekter ble bare på 1,65 prosent, mens det var budsjettert med hele 10 prosent. Men dette oppveies altså av god avkastning på kommunens finansposter, og at pensjonsutgiftene ble mindre og momskompensasjonen høyere enn forventet.

Tross et positivt resultat, ser rådmann Inger Østensjø behov for omstillinger i 2010, som følge av høyt investerings- og aktivitetsnivå. Skatteinntektene i årets budsjett må dessuten justeres ned med hele 100 millioner kroner, varsler hun i en pressemelding.

Reddet av kraftfondet

Også Trondheim fikk et positivt regnskap i fjor. Overskuddet på nærmere 140 millioner kroner skyldes dels god budsjettdisiplin, dels  god avkastning på kommunens kraftfond, ifølge kommunaldirektør for finansforvaltning Carl-Jakob Midttun.

Kraftfondet ga en avkastning på hele 7,9 prosent i fjor, noe som tilsvarer 450 millioner kroner. Dette til tross for at verdien av to omstridte papirplasseringer er nedskrevet fra 400 til 85 millioner kroner.

Men kommunaldirektøren ser ingen grunn til å slå ut med håret i 2010. Han understreker at årets budsjett er stramt, og at den tilpasningen som ble gjort i fjor var helt nødvendig for å unngå underskudd.

I Bergen la finansbyråd Harald Victor Hove denne uken fram et regnskap i null etter å ha foretatt diverse strykninger. Det vil si at budsjettet balanseres med midler som var avsatt til driftsfinansierte investeringer.

– Grunnen til at vi ender opp i null, er at vi har penger på bok å ta av. Vi har store økonomiske utfordringer knyttet til de store delene av kommunens virksomhet, som skole og helse, forteller finansbyråden i en pressemelding. Også Bergen opplevde svikt i skatteinntektene i fjor.