Får dekket bare halvparten av asylutgiftene

Beregningsutvalg for kartlegging av kommunenes utgifter til bosetting av flyktninger konkluderer i en fersk rapport med at vertskommunene for asylmottak har langt større utgifter enn det de får kompensert fra staten.

Det er Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Utlendingsdirektoratet (UDI) som har bedt om en slik gjennomgang, etter at KS flere ganger har påpekt gapet mellom utgifter og kompensasjon.

I gjennomsnitt får vertskommunene bare dekket 45 prosent av sine utgifter, men det er svært store forskjeller mellom kommunene. For enkelte av kommunene er utgiftene nesten fire ganger høyere enn tilskuddet fra staten.

Vegrer seg

Rapporten fra Beregningsutvalget kommer samtidig som strømmen av asylsøkere til Norge øker kraftig. På kort sikt vil det være behov for mellom 1.000 og 1.500 nye mottaksplasser, viser tall fra UDI. Nå frykter KS at de høye kommunale utgiftene vil gjøre det vanskeligere å få etablert nye mottak.

- Jeg forstår godt at kommunene vegrer seg mot å ta på seg store ekstra kostnader, og at enkelte kommuner derfor er negative til å bli vertskommuner, sier spesialkonsulent Nina Gran i KS.

Formannskapet i Asker sa i forrige uke nei til å opprette et nytt transittmottak for asylsøkere. Avslaget kom til tross for at UDI gikk med på å redusere mottaket fra 350 til 100 plasser.

Asker er allerede vert for to mottak, ett av dem for enslige, mindreårige asylsøkere. Nå mener lokalpolitikerne at belastningen for kommunen blir for stor.

Varaordfører Ole Jacob Johansen (Frp) bekrefter at frykten for å bli sittende med store ekstrautgifter var en viktig årsak til at formannskapet sa nei til nytt mottak. Han er ikke overrasket over tallene som kommer fram i rapporten fra Beregningsutvalget.

- Dette bekrefter bare det bildet vi selv har hatt av situasjonen, sier han.

Johansen er likevel glad for at det nå blir lagt fram dokumentasjon på kommunenes ekstrautgifter.

Helse og barnevern

Helsetjenester og barnevern utgjør de klart største utgiftspostene for vertskommunene. Deretter kommer utgifter til tolketjenester og administrasjon. I tillegg kommer ekstrautgifter til spesialundervisning, som ikke dekkes av det ordinære tilskuddet. Hele 23 av de 36 kommunene som er med i undersøkelsen oppgir at de har høyere utgifter til grunnskoleopplæring enn det de får dekket gjennom det statlige tilskuddet.

Nina Gran varsler nå at KS vil bringe spørsmålet om økonomisk kompensasjon til vertskommuner inn i konsultasjonene mellom KS og regjeringen. Ifølge Gran får de drøyt 50 vertskommunene i dag kompensert til sammen rundt 40 millioner kroner. Hun mener det ikke bør være noe stort problem å doble denne summen, slik at kommunene får dekket sine reelle utgifter.

- Dette er relativt små utgifter for staten, men det merkes svært godt for de kommunene det gjelder, sier Gran.

Ingen i den politiske ledelsen i Arbeids- og inkluderingsdepartementet var tirsdag tilgjengelige for å kommentere rapporten fra Beregningsutvalget.

Skrevet av: Erlend Skevik