Et råttent eple

Eiendomssjefen er godt forberedt. Fakturaene han har i hånda, er nøye planlagt. De tilhører hans egne prosjekter, men er på såpass store beløp at de må anvises også av direktøren. «A konto», står det på de fleste. Delbetaling for kontroll på byggeplassen. Viktig med sikkerhet ved rehabilitering av enhver kommunal skole. Sikkerhet er forankret i korridorene.

Eiendomssjefen leverer fakturaene til regnskapsavdelingen. Å levere en faktura sent på fredag, til en person som skal hjem til familie og i tankene allerede er ute av kontoret, er det lureste. «Kan du ta disse før helga, entreprenøren venter på penger? Jeg har sittet litt lenge på dem». Folk vil jo gjerne yte service, så selvsagt ekspederes fakturaene. De ser profesjonelle ut, og akontofakturaer er vanlig. Det kommer alltids en sluttfaktura når kontrollarbeidet er ferdig, som viser om prisen er rett.

Men ikke denne gang. For fakturaene eiendomssjefen leverer, har han laget selv. Arbeidet er ikke utført. Frank Murud utnytter mangelen på styring i Undervisningsbygg KF og henter ut 90 millioner kroner fra Oslo kommune på under to år. Ingen i kommunen merker noen ting.

Strengeste dom hittil

Murud soner nå en dom på sju år. Han har fått den hardeste rettskraftige dommen for økonomisk kriminalitet i Kommune-Norge. Fredag sist uke ble vannverksbestyrer Ivar T. Henriksen dømt til sju og et halvt års fengsel av Borgarting lagmannsrett, men dommen er ikke rettskraftig. Til høsten skal ankesaken mot den tidligere eiendomssjefen i Bærum, Per Arne Ramstad, opp i lagmannsretten. Han ble i tingretten dømt til å sone fem og et halvt år. Det er travle tider i rettsapparatet.

Petter Gottschalk, professor i endringsledelse ved Institutt for ledelse og organisasjon på Handelshøyskolen BI, deler økonomisk kriminalitet i fire litt ulike handlinger: Bedrageri, tyveri, manipulering og korrupsjon. Til høsten starter BI eget kurs om økonomisk kriminalitet, for å øke bevisstheten om dette. Mange ledere vet nemlig ikke hva de skal gjøre når de får melding om mulig kriminalitet.

– Bare en tredel vil gjøre egne undersøkelser, noe som ville være lurt. Det viser en mangel på kunnskap, som er langt viktigere enn holdninger. Det hjelper ikke med uvitenhet og gode holdninger, sier Gottschalk.

Han foreskriver en tredelt strategi for organisasjoner som vil økonomisk kriminalitet til livs: Etterretning – i betydningen å følge systematisk med – kunnskap internt i organisasjonen og gode systemer som varsler avvik.

Mistet alt

Rommet er lite. En madrass å sove på. En vakt som sjekker jevnlig om han er til stede og i live. Frank Murud sitter i varetekt, mistenkt for økonomisk kriminalitet – og oppdaget etter en tilfeldighet. Da har han allerede sluttet i Undervisningsbygg og foretaket har hatt en stor granskning i kjølvannet av en annen kriminalsak.

En bankremisse tatt ut før jul og satt inn igjen etter nyttår, gjorde at banken tipset Økokrim. Hadde det ikke vært for det, ville 90 kommunale millioner forsvunnet uten at noen la merke til det.

På varetektscella sitter Murud 23 timer i døgnet, om han ikke er i avhør. Kone og barn får han ikke snakke med. Han får vite lite eller ingenting om hva som skjer. Han innser at han aldri har forstått hvilken risiko han tok.

– Du mister så mye ved å gjøre det jeg gjorde. Ikke bare pengene du tok, men alt som er lovlig opparbeidet frafør. Selvfølgelig er det jævlig å betale tilbake 90 millioner kroner, pluss renter, men det er riktig. Jeg har ingen innsigelser mot at jeg ble slått personlig konkurs.

Murud er sikker på at han ikke er unik. Mange anledning til å tappe kommunen for penger, og noen gjør det fortsatt. Kontrollen er for dårlig, mener han.

– Det var altfor enkelt å få ut pengene. Selvfølgelig er det kynisk, men det å levere på rett tidspunkt til rett person, minimerer risiko og gjør det mulig å lykkes. Men ved neste kontrollpunkt skal klokkene ringe.

Det punktet hoppet han selv over etter hvert. Siden ingen stilte spørsmål ved fakturaene, begynte han like godt å anvise dem selv. Det var kjappere – og reduserte faren for spørsmål. Men det kom aldri spørsmål om fakturaene.

Tror på kontroll

Kontroll, forebygging og fortelling om hva risikoen faktisk er, er det som må til for å redusere faren for økonomisk kriminalitet, mener Murud i dag. Da må kommunene være mer opptatt av å få et godt kontrollsystem for morgendagen, framfor å bruke ressursene på å lete etter eventuelle tidligere lovbrudd.

– Det kan ikke være noe mål å sette flest mulig i fengsel. Man må vise at kommunen har et system som fungerer.

Avstand mellom rådhuset og der jobbene skjer, kan være et problem.

– Jo flere ledd, jo større er faren for å få en dårlig vare eller feil pris. Leverer jeg en kopimaskin til Horten kommune, kan alle se den. Ute er det nesten ingen. Kanskje er det ti på teknisk, og fem av dem er ute i felten. De har gjerne egne områder eller byggtyper. Sier noen at det må skiftes soil, bereder og klammer i taket, er det ingen på kommunehuset som aner hva man snakker om. Man kunne ha en stikkprøvekontroll på skolen. Er ikke jobbene utført, bør det i hvert fall ringe ei klokke. Å se at kontrollen fungerer, avskrekker.

Selv ble han aldri utsatt for kontroll. Hvis noen hadde stilt spørsmål ved fakturaene han leverte, hadde han en bortforklaring klar. Hadde slike spørsmål kommet, ville han kanskje stoppet svindelen.

Selv sjekket han heller ikke fakturaer.

– Driftsingeniørene hadde myndighet til innkjøp inntil 50.000. De attesterte fakturaer til mange hundre tusen kroner. Om jeg var driftsingeniør, hadde kontakt med en håndverker og ville holde meg innenfor grensene, gjorde systemene det utrolig lett å lage ti jobber til 49.000.

Murud mener ingen fra kommunen har villet høre på det han har å fortelle. Dermed kan man heller ikke være sikker på at hullene i kontrollsystemene er tettet. Han oppfordrer kommunene til å ha egne handlingsplaner for å bli bedre på kontroll – og ikke avfeie spørsmålet med at «dette skjer ikke hos oss».

– Det må være gjennomførbart, enkle ting. Jeg hadde vært tatt med én gang. I det private spør man: Hva koster det å tekke taket? Det skal vare i 30 år, hvordan gjør vi det? Her var det: Sett i gang, få det ferdig. Jeg måtte nesten klype meg i armen da jeg kom til Undervisningsbygg. Etterslepet var stort. Det var ikke mye fokus på penger.

Råttent i hele kurven?

Er Frank Murud en del av det BI-professor Gottschalk kaller «råttent eple»-kulturen? Det er ideen om at den som utsettes for økonomisk kriminalitet er et offer, og enkeltmennesket overgriperen – det ene råtneeplet i kurven, en utro tjener som ingen internkontroll kan stoppe.

Gottschalk spør om ikke hele kurven like gjerne kan være råtten. Når Murud kunne hente ut 90 millioner fra Undervisningsbygg uten at noen oppdaget det, hvor mange har ikke da hentet ut litt her og der?

– Mange, som Undervisningsbygg, presenterer seg i mediene som ofre for kriminalitet. Det er ikke opplagt. I stedet kan dette være en del av kulturen.

Kommunerevisjonen fant ikke noe galt knyttet til Murud i Undervisningsbygg. Gottschalk mener revisjon og internkontroll er feil virkemidler.

– Det er veldig populært, men har nesten aldri avdekket økonomisk kriminalitet. De går fram på feil måte. De går i dokumenter. Derfor ble heller ikke Murud avslørt av kommunerevisjonen.

Granskere må inn, mener BI-professoren.

– Mennesker er den viktigste informasjonskilden. Du kan sjekke deg grønn og blå i regneskaper og fakturaer, men det er først når du begynner å snakke med folk – varslere og informanter – spaner litt og intervjuer, at du får informasjon. Er du god på å gjennomføre avhør eller intervju, er det utrolig hva du får folk til å fortelle, sier Gottschalk.

Murud er enig.

– Jeg tror ikke det er verre i Undervisningsbygg enn i andre kommunale foretak eller kommuner. Mye er likt. En liten kommune blir kanskje lurt for 100.000 kroner, Oslo for 10 millioner i måneden. Kommunen må vise at den ikke lar seg lure. Det skal ikke lønne seg å regne lavt på anbudet, og hente inn på tillegg. Kommunene er blitt bedre, men burde følge atskillig mer med. Det er alltid en som knekker koden.

Langt fra Holmenkollen

Bastøyferja går til Horten flere ganger om dagen. Frank Murud har jobb som mannskap nå, mens han soner på Bastøy fengsel. Som førstegangsdømt kan han slippe ut etter fire år og åtte måneder. Det er litt over tre år til.

Når skiftet på båten er over, tar han gjerne sykkelen til sørenden av øya, er innom og ser fotballkamp – fengselet har egen serie – eller innom andre innsatte. Innen klokka elleve på kvelden må han være «hjemme» i eget hus, som han deler med andre. Det er fritt, men det er fengsel.

Borte er huset i Holmenkollen, hytta på Geilo, den flotte bilen, båten til 3 millioner kroner, toppjobbene i eiendomsbransjen – og vennene. Murud ville ikke gjort det om igjen.

– Du blir kastet inn i en trommel. Beløpet trenger ikke være så stort. Et par hundre tusen kroner, og du havner her ute. Risikoen er stor. Prøv deg ikke på triksing. Det ødelegger alt.