Dugnad for kulturen i Hå

Hå i Rogaland gir et mangfoldig kulturtilbud til innbyggerne. Mye av fortjenesten skal håbuene selv ha, for dugnadsinnsatsen er på topp.

– Vi har seks idrettshaller i denne kommunen med 17.000 innbyggere. Alle er eid av idrettslag og for en stor del bygd på dugnad.

Ordfører Terje Mjåtveit (Nærbølista) og kommunalsjef Ragnvald Riis er ikke vonde å be når Kommunal Rapport kommer på besøk for å undersøke kommunens kultur- og idrettstilbud, sykkelstier og rekreasjonsområder.

Idrettshallene – den største med is hele året – er blant tilbudene som jærkommunen kan være stolt av.

– Vi finansierer rundt 20 prosent av hallene. Resten kommer fra spillemidler, egenkapital og dugnadsinnsats. Grunnen eier de stort sett selv, forteller ordføreren.

– Vi har 50 fotballag, 50 håndballag, rundt 10 hockeylag og 15 curlinglag. Ja, også kunstløp da, supplerer Riis.

De rike satser mest

Hå har lave disponible inntekter i forhold til resten av landet. Det gjør det ekstra spesielt at kommunen hevder seg innenfor de myke områdene som er en del av Kommunal Rapports Kommunebarometer. Blant de 20 aller beste er det bare Hå, Lund, Dovre og Ørland som har inntekter under landsgjennomsnittet – de fleste i toppen er rike kommuner med til dels svært mye bedre råd enn gjennomsnittet.

Tallene viser også at det er store forskjeller på hvor mye kommunene prioriterer og hvor godt benyttet forskjellige typer kulturtilbud faktisk er.

• Kraftkommunene bruker suverent størst andel av budsjettene til kultur. Disse har i tillegg svært høye inntekter, og dermed blir kultursatsingen ekstra sterk her. Bykle topper med nærmere 19 prosent av totalbudsjettet til kultur i fjor. Det er om lag fem ganger mer enn en normal kommune, som brukte knapt 4 prosent av budsjettkaka på kultursektoren.

• Rikdom avgjør delvis også hvor mye tilskudd som går til aktiviteter for barn og unge. Av de 25 kommunene som gir mest, er det bare Stor-Elvdal og Spydeberg som har disponible inntekter under snittet. 33 kommuner oppgir at tilskuddene til aktiviteter for barn og unge er på under 100 kroner per innbygger. De 33 beste gir alle over 2.000 kroner per hode.

• I 74 kommuner går bare ett av ti barn på kultur- eller musikkskole. I de 19 kommunene med størst oppslutning om dette kulturtilbudet er minst halvparten av barna med.

Satser 500 – får igjen mer

Lavinntektskommunen Hå skårer høyt blant annet på solide tilskudd til lag og foreninger. Sammen med Gran, Fjaler, Modum, Time og Siljan er Hå blant de med lave inntekter som gir store beløp per innbygger. I 23 kommuner er tilskuddene til lag og foreninger på over 300 kroner per innbygger. 102 kommuner nøyer seg med å gi under 50-lappen, eller i verste fall ingenting.

For Hå er det god butikk å støtte de frivillige med nesten 500 kroner per innbygger. De får mangfoldig igjen.

– Dugnad har vi lange tradisjoner for. Folk stiller med maskiner og muskelkraft når noe skal bygges. Gamle damer kommer med vafler til arbeidslaget. Alle er med, sier ordføreren.

– Vi hadde ikke vært der vi er i dag uten dugnadsinnsats. Holdningen er at vi må gjøre noe selv for å få det til, sier Riis.

Gang- og sykkelstier er bygd på samme måte. Grunneierne er gjerne med på å lage sykkelsti over egen eiendom. Kollektivtilbudet er dårlig, så sykkel er et nødvendig framkomstmiddel, særlig for barn ogunge.

Stort kulturbudsjett

Hå bruker 6 prosent av budsjettet på kultur og idrett. At tiltakene er rettet mot barn og unge, bidrar også til å skyve dem oppover på barometeret.

– Skoler og barnehager er våre viktigste kulturarenaer, sier Riis.

– Sommerskolen på Vitensenteret, som er en del av Jærmuseet, er et eksempel på det. I stedet for sommerskole kalles det Eksperimentveka. Her får 50 unger lage ting av ulike materialer. Det er også mye oppmerksomhet om matproduksjon og tilbereding. Hå er landets største husdyrkommune, og det kommer stadig flere næringsmiddelsbedrifter. Tine skal for eksempel bygge landets største meieri i kommunen.

Museet brukes til å formidle kunnskap om landbruk og styrke interessen for mat blant skolebarn.

Trivelig sentrum

I Kommunebarometeret er det også med nøkkeltall som indirekte sier noe om hvordan kommunen legger til rette for et trivelig sentrum og muligheten for å ta seg rundt med annet enn bil.

Tallene viser at det er særlig distriktskommuner som har godt utbygd kommunalt gang- og sykkelnett – i forhold til innbyggertallet, vel å merke. Her er det ikke så stor sammenheng mellom inntekt og utbygging som på den rene kultursektoren.

Det er også enorm forskjell på hvor mye penger kommunene bruker på sentrumstiltak, det som kalles «rekreasjon i tettsted». Hele 78 kommuner har oppgitt at de ikke har brukt noe som helst på den slags, mens 24 kommuner har brukt over 0,5 prosent av totalbudsjettet på å utbedre tettsteder – inkludert større byer som Sandefjord, Kristiansand og Grimstad.

Til tross for at Hå ligger har en lang, flat kyststripe med gode turmuligheter, er det anlagt en park der mange ulike fugleslag holder til. Til parken kan man gå på et nettverk av tilrettelagt turstier.

Kommunen har også overtatt kjente fyr lang kysten. Det siste var Obrestad fyr, hvor det er mulighet for å overnatte. Langs kysten ligger også en rekke minnesmerker fra annen verdenskrig og gravhauger fra vikingtiden. Kommunen må dessuten vedlikeholde den gamle presteveien som går gjennom Hå.

Kommunens stolthet

– Vi bruker nok mest penger på Hå gamle prestegård. Det er derfor vi har såpass høyt kulturbudsjett, sier Riis.

Prestegården er blitt et kunstsenter og galleri som er kjent langt utenfor distriktet. Det trekker mange besøkende. Gården har stor pågang fra kunstnere som vil stille ut og selger kunst for rundt 220 kunstnere i distriktet.

Hå har selvfølgelig både kulturskole og et bibliotek som fungerer som både skolebibliotek og folkebibliotek. Biblioteket brukes mye i undervisningen, og det arrangeres konserter og opplesninger her.

Kommunen har to revylag. Kommunalsjef Riis er aktiv i det ene. En av hans spesialiteter er å parodiere ordføreren.

– Ordføreren sier alltid: Eg tykkjer mest me må kunne sei det. Og så oppsummerer han på fingrene, sånn her, gliser Riis, og viser hvordan ordføreren bunter fingrene.

– Ja, ja, sier Mjåtveit. – Det får jeg vel tåle.