Billig og gjennomtenkt i Skedsmo

Økonomisk kontroll 6

Skedsmo er blant de billigst drevne kommunene i landet. De samlede kostnadene per innbygger for alle tjenestene var 30.000 kroner i fjor. Korrigert for demografi er kostnadene på nivå med kjente billigkommuner som Malvik og Steinkjer.

Ikke bare er kostnadene lave. Skedsmo har også meget sunne finanser. Driftsresultatet i fjor var på 2,3 prosent av driftsinntektene. De siste fem årene har det vært netto driftsoverskudd opp mot 5 prosent. Kommunen har klart å holde gjelden nede. Nettogjelden utgjør bare et halvt årlig driftsbudsjett. Dette er meget sterke tall for en vekstkommune som Skedsmo.

Rådmann Torstein Leiro er med rette stolt av de økonomiske resultatene. Han skryter av at skoledriften er den billigste i Norge. Jeg sjekket påstanden. Den er rett, hvis man bare ser på undervisningskostnadene i ordinære grunnskoler (Kostra-funksjon 202). Kostnadene per elev er 4.000 kroner lavere enn i den nest billigste kommunen. Forskjellen utgjør 24 millioner kroner!

Det er åpenbart at mye gjøres riktig i Skedsmo. Det viser resultatene. Det som overrasker meg, er hvor kortsiktig planen virker. Nesten alle tiltak er rettet mot 2011. Det er en rekke meget detaljerte tiltak av typen «vi kutter en halv stilling her og der». Styringen er like detaljert i alle sektorer. Håndverket virker solid. Kostra-tallene brukes. Det ligger en utrolig stor arbeidsinnsats bak dokumentet.

Detaljeringen i årsbudsjettet betyr ikke at planen mangler fire års horisont. De store linjene i sektorene blir drøftet, men på en skissemessig måte. Grunnskolebudsjettet korrigeres for økt antall elever, men ikke barnehagebudsjettet. Jeg tipper barnehagene er underbudsjettert med 10–15 millioner kroner i 2014.

Målstyring 3

Skedsmo har satset stort på målstyring i denne planen. Det er ikke «balansert målstyring» med innviklede tabeller. Det er lange lister med mål på ett og fire års sikt. Resultatene på nasjonale prøver skal bedres med 5 prosent i 2011. Sykefraværet i grunnskolen skal ned til 8,2 prosent i 2011. Alle sykehjemmene skal bruke multidose innen 2014. Veilysene skal bruke 5 prosent mindre strøm innen 2014.

Mange mål er konkrete og greie, men det er også mange uklare mål. Hva betyr det «å ha målrettede tiltak for å beholde dyktige medarbeidere»? I det hele tatt er det for mange mål. Jeg telte 309 stykker. Målene er uklart koblet til problembeskrivelsen i planen.

Det mangler resultater for tidligere år. Hva er for eksempel sykefraværet i Skedsmo? Hvordan er karakterene i grunnskolen? Tallene fra Utdanningsdirektoratet viser at i 2009 var Skedsmo nr. 107 på nasjonale prøver i 5. klasse og nr. 188 i 8. klasse. Ikke så verst, kostnadsnivået tatt i betraktning.

Enkelhet 2

Dokumentet er ikke særlig leservennlig. 170 sider er altfor langt. Det er for mange detaljer om budsjettet for 2011. Teksten er dessuten organisert unødvendig innviklet.

Dokumentet er bygget opp etter den interne organiseringen (rådmann-etatsleder-tjeneste). Kanskje etatene kan kuttes ut? Heldigvis er det ikke snakk om den enkelte tjenesteenhet.

Samlet vurdering 4

Økonomiplanen for Skedsmo bør leses. Den viser hvilken forsiktighet som kreves i styringen av en fattig kommune. Planen viser at det ligger meget detaljert styring bak de gode økonomiske resultatene.