Ber kommunene ta vedlikeholds-ansvar

Etterslepet for manglende vedlikehold av offentlige bygg og infrastruktur har hopet seg opp til 800 milliarder kroner, ifølge en rapport.

Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) har gått gjennom bygg og anlegg til en samlet verdi av 4.000 milliarder kroner, og konklusjonen er at det er store etterslep innen åtte av elleve områder.

– Vi mener det er alvorlig fordi det skyldes årelang forsømmelse av samfunnets hovedpulsårer, sier administrerende direktør Liv Kari Skudal Hansteen i RIF til Dagens Næringsliv.

Stryk-karakter

Jernbane og avløpsanlegg får stryk-karakter. De to områdene vurderes å være i så dårlig stand at funksjonaliteten er truet.

– Vi er i gang med en ambisiøs plan for jernbanen gjennom Nasjonal transportplan. Det er viktig å anrette midlene slik at vedlikeholdet og nye prosjekter kan skje sammenhengende, sier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp).

For oppgradering av kommunale bygg anslås etterslepet for nødvendig oppgradering til 300 milliarder kroner, for riksveier det samme, mens helsebygg trenger 25 milliarder kroner for å bli oppgradert til god standard.

Bare lufthavner, avfallsanlegg, energiproduksjon og energidistribusjon gis godkjent karakter hva dagens standard angår.

Uaktuelt med vedlikeholdsplan

Vi er i ferd med å spare oss til fant, mener Frps finanspolitiske talsmann Ulf Leirstein. Han vil bruke mer oljepenger og krever en forpliktende plan for å ta igjen det forsømte.

– Tiden er ikke inne for å kutte i investeringene, men å øke dem kraftig. Det er meningsløst å sylte ned penger når bygningsmasser og veier forfaller, sier han.

Opptrappingsplan og øremerkede midler til vedlikehold er en dårlig idé, synes kommunalministeren.

– Det vil premiere de kommunene som har forsømt seg tidligere og gi et dårlig signal til de som har prioritert vedlikehold, sier Navarsete til NTB.

Hun erkjenner at det er store utfordringer å ta fatt i, og ber kommunene prioritere langsiktig.

– Jeg er opptatt av at vekst i kommuneøkonomien i størst mulig grad skal være frie midler. Men da blir det viktig at de ikke skyver vedlikeholdet foran seg slik at regningen blir høyere enn den behøver være, sier Navarsete. Hun trekker fram vann- og avløp som et eksempel.

– Kommunene kan finansiere dette selv gjennom gebyr, sier hun.

Vanskelig å velge

Kommuneorganisasjonen KS mener handlingsrommet for kommunene har vært svært stramt. Vedlikeholdsoppgaver taper derfor ofte kampen om kronene.

– Det er en krevende oppgave for lokalpolitikerne å prioritere vedlikehold opp mot det innbyggerne forventer og forlanger innen skole, eldreomsorg og omsorgssektoren generelt. Dette er forferdelig vanskelig, sier Helge Eide, direktør for interessepolitikk i KS.

Han mener kommunene må få bestemme mer selv ved at andelen av frie midler økes. I tillegg kan det være mye å vinne på å skille ut eiendomsforvaltning som egne områder, sier han.

Økte kostnader

– Hvis ikke byggene og anleggene vedlikeholdes, forringes samfunnets investeringer og verdier. Det innebærer at vedlikeholdskostnadene stadig øker, sier Hansteen i en pressemelding til NTB.

Hun mener at rapporten, som har fått navnet «State of the Nation», dokumenterer at det er et stort behov for bedre planlegging, økte bevilgninger og flerefagspesialister.

– Det bør utarbeides nasjonale styringsdokumenter innen alle områder. Vi må bort fra silotenkning og over til helhetlig satsning, sier hun.

(©NTB)