Utvalg: Kommuner bør ikke kunne senke skatten

– Skattesatsene for skatt på inntekt og formue bør være faste satser. Kommunene bør ikke ha mulighet til å endre disse, slår Inntektssystemutvalget fast.

Mandag overleverte det regjeringsoppnevnte utvalget sin rapport til kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp).

Konklusjon: Fungerer godt

I drøyt to år har utvalget jobbet med å gjennomgå de ulike elementene i inntektssystemet for kommunene med tanke på å sikre en jevnest mulig fordeling slik at kommunene kan tilby likeverdige tjenester til sine innbyggere.

Utvalgets hovedkonklusjon er at dagens system i hovedsak fungerer godt. Men det foreslår likevel noen endringer knyttet til skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd og utjevningen av kostnadsforskjeller mellom kommunene.

Blant annet mener utvalget at formuesskattens del av kommunenes inntekter bør reduseres.

Formuesskatt

Det skapte avisoverskrifter da Bø i Vesterålen i 2019 senket formuesskatten fra 0,8 til 0,35 prosent. Det fikk flere rikinger til å melde flytting til kommunen.

Utvalget har vurdert om dagens system for inntektsutjevning er forenlig med kommunenes mulighet til å sette skattesatser på inntekts- og formuesskatten som er lavere enn maksimalsatsen.

Primært mener utvalget kommunene ikke skal ha denne muligheten. Men dersom muligheten opprettholdes, mener utvalget det må sørges for at kommuner som reduserer satsen ikke får kompensasjon for dette.

Det grepet har Ap-Sp-regjeringen allerede tatt overfor Bø. I november i fjor ble Bø varslet om at de ikke lenger ville få kompensasjon for lavere formuesskatt.

Kraftkommuner bør dele

Ute i kommunene har det vært knyttet stor spenning til utvalgets arbeid. Svært mange er opptatt av en jevnere inntektsfordeling.

– Hvis vi ikke får en jevnere fordeling mellom kommunene, vil forskjellene i befolkningen øke ytterligere, sier ordfører Siri Martinsen (Ap) i Fredrikstad til Kommunal Rapport.

Med de galopperende strømprisene i sør har imidlertid gapet mellom rike og fattige kommuner økt. Skillet går mellom nord og sør, og mellom de kommunene som har inntekter fra kraftproduksjon og dem som ikke har det.

Dette er noe utvalget har merket seg.

– Mange kommuner har i dag høye inntekter fra vannkraft, havbruksfond og eiendomsskatt på kraft- og petroleumsanlegg. Disse inntektene inngår ikke i dagens utjevning av inntekter, og skaper store inntektsforskjeller mellom kommunene, skriver utvalget i en pressemelding.

Utvalget mener at deler av disse inntektene bør inngå i en utjevningsordning mellom kommunene.

Store vs. små

Et skille går også ofte mellom store og små kommuner. I mikrokommunene Træna, Værøy og Røst, som ligger langt ute i havet, er driftskostnadene større på grunn av beliggenheten, ifølge Værøy-ordfører Susann Berg Kristiansen.

– Dette truer kommunenes evne til å levere grunnleggende velferdstjenester og anses å være i brudd med inntektssystemets premiss om full kompensasjon for utgifter ved tjenesteytingen som man selv ikke kan påvirke, sier hun til Kommunal Rapport.

Hun får delvis støtte fra utvalget, som mener at omfanget av regionalpolitiske tilskudd bør begrenses og i større grad målrettes mot kommuner med særskilte utfordringer.

I tillegg anbefaler utvalget å videreføre dagens to distriktstilskudd og at det gis et særskilt tilskudd til kommuner som er sentre i sin landsdel.

Derimot anbefaler utvalget å skrote dagens regionsentertilskudd og tilskuddet til kommuner med særlig høy befolkningsvekst.

(©NTB)