Vraket to av tre IPLOS-rapporter

For første gang er kommunene bedt om å kartlegge hvor mange som mottar én eller flere tjenester i pleie- og omsorgssektoren.

Også personlige opplysninger om brukeren, omsorgsbehovet og tjenestene registreres i en anonym, individbasert pleie- og omsorgsstatistikk (IPLOS).

Kvaliteten på kommunenes innrapportering er varierende og bare tallene fra 164 kommuner ble godkjent av Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det har avvist rapporter fra kommuner, der IPLOS-tall avviker mer enn 20 prosent fra tilsvarende KOSTRA-tall. SSB krever også fullstendige opplysninger om bistandsbehovet til dem som mottar hjelp. Ikke alle kommuner har vært like nøyaktige på det punktet, ifølge Berit Otnes, seniorrådgiver hos SSB.

Likevel fornøyd

Bistandsbehovet til brukerne var også et av de mest kontroversielle temaene blant brukerorganisasjonene da IPLOS ble lansert i mars 2006. Om det har påvirket kommunene, vet ikke Otnes. Men hun sier det ikke er nytt at kommunene lagrer opplysninger om brukernes bistandsnivå. Det nye er at opplysningene registreres elektronisk i kommunene.

Otnes er fornøyd med at over 90 prosent av kommunene rapporterte til IPLOS. Når 2007-tallene skal leveres inn før fristen 15. februar, regner hun med at statistikken blir mer fullstendig.

- Hvilken nytte har kommunene av IPLOS?

- De kan sammenligne seg med andre kommuner. For eksempel hvordan hjemmetjenesten i en kommune møter behovet for bistand av en bestemt type, sammenlignet med nabokommunen.

Rapportene fra de 164 kommunene som leverte gode nok tall for 2006, viser at:

* Brukere som er svært pleietrengende får mer bistand enn de som er mindre hjelpetrengende.

* Yngre brukere med stort hjelpebehov får tjenester i sitt eget hjem.

* Det gis mer hjemmesykepleie og praktisk bistand til brukere som bor alene, enn de som bor sammen med noen.

* Eldre med omfattende tjenestebehov får i stor grad tjenester i sykehjem.