Vil ha tydeligere samhandlingsreform

To uker på overtid la statsminister Jens Stoltenberg (Ap), kommunalminister Liv Signe Navarsete (Sp) og helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) mandag fram forslaget til ny «samhandlingslov» på Sofienberghjemmet i Oslo.

Det har vært hard dragkamp mellom regjeringspartiene disse ukene, for å konkretisere kommunenes myndighet og oppgaver tydeligere, slik Kommunal Rapport har skrevet om.

Ber om klar melding

Kommunalministeren fastslo mandag at det var en merkedag for kommunene, fordi samhandlingsreformen er en desentraliseringsreform. Samtidig oppfordret hun kommunene til å påvirke lovutkastet.

– Kommunene har fortsatt rom for å påvirke. Vi vet at KS gjør en viktig jobb, men jeg vil oppfordre samtlige 430 kommuner til å si sin mening. Vi trenger en kommunesektor som er oppegående, og som gir beskjed om hva som er viktig. Det trenger også helseministeren, sa Navarsete til Kommunal Rapport.

Kommunalkomiteens leder Heikki Holmås (SV) sier det enda klarere:

– Jeg synes det er en god ansats, men kommunene må være så konkrete i sine innspill at loven blir ytterligere konkretisert på hvilke oppgaver som skal overføres fra helseforetakene til kommunene. Det er avgjørende at kommunene blir sittende med ansvaret, og at penger følger med, sier han.

Sps helsepolitiske talskvinne Kjersti Toppe mener også høringsprosessen blir viktig.

– Hvis det kommer innvendinger fra kommunene om at loven ikke er tydelig nok, må vi lytte til dem, sier hun.

KS positiv

KS-leder Halvdan Skard er fornøyd med gjennomslag på flere viktige punkter.

– Vi skal nå bruke tid på å gå inn i forslaget, blant annet for å vurdere om det er tydelig nok for kommunene, sier han.

KS er særlig opptatt av at kommunenes rettslige myndighet i forhold til helseforetakene slås fast i loven, ikke nødvendigvis innholdet i tjenestene som skal overføres.

– Det er for eksempel positivt at lokalmedisinske sentre ikke lenger framstår som den eneste løsningen for alle kommuner. Kommunene får tillit til å finne lokale løsninger, sier han.

Umiddelbart er han positiv til høringsutkastet.

– Samhandlingsreformen er fortsatt en kommunereform, i den betydning at den gir økt lokaldemokratisk handlingsrom, men med en mer realistisk gradvis gjennomføring, slik vi har ønsket. Reformen må gjennomføres slik at det ikke går ut over tjenestene til innbyggerne, sier han.

Mer av det samme

Samtidig tror Skard at reformen ikke nødvendigvis vil føre til store endringer.

– Når du ser på realitetene, så handler reformen i stor grad om å gjøre mer av det vi alt gjør – i hver enkelt kommune, i samarbeid og i samarbeid med sykehusene.

Kravet fra KS om å legge bort generell medfinansiering for kommunene, er innfridd. De er åpne for både medfinansiering av eldre over 80 år og knyttet til diagnose.

– Så spør noen: Skal ikke eldre få lov til å komme på sykehus? Jo, det er klart de som trenger det, skal få komme på sykehus. Men de som kan klare seg med et tilbud nærmere hjemmet, de skal få det av kommunen. Det skal gi et bedre tilbud, mener han.

KS har også fått gjennomslag for at en uavhengig tvisteløsning skal være en del av avtalene mellom kommunene oghelseforetakene.