Vil ha flere leger og mer penger

KS vil lovfeste at alle kommuner skal tilby døgnåpent tilbud om øyeblikkelig hjelp til pasienter som ikke må på sykehus.

– Jeg regner med at vi vil gå for det forslaget, som ligger nær opptil vårt tidligere forslag om et «hastetilbud», sier KS-direktør Gudrun H. Grindaker, som har ansvaret for KS’ helsesatsing.

KS-administrasjonens endelige høringsuttalelse var ikke klar til Kommunal Rapports deadline. KS’ hovedstyre skal behandle uttalelsen på sitt møte 26. januar.

Øyeblikkelig hjelp er den mest konkrete oppgaven regjeringen foreslår å overføre til kommunene, men KS mener det også her er nødvendig å tydeliggjøre innholdet.

I lovforslaget heter det at øyeblikkelig hjelp kan gis i sykehjem eller hjemme til pasienter som kommunene har mulighet til å utrede, behandle eller gi omsorg. Det kan være eldre som blir litt sykere, hjerte- og kreftpasienter med smerter, Kols-pasienter som blir verre.

Storsatsing i 2012-budsjettet

Nye oppgaver må følges av ressurser. Når regjeringen legger fram statsbudsjettet for 2012 til høsten, forventer KS at den sprøyter inn store summer for å dekke «pukkelkostnadene» i samhandlingsreformens år én. Ikke minst må dette til for å finansiere et øyeblikkelig hjelp-tilbud.

– Penger spart på færre sykehusinnleggelser kan dekke noe av driften, men det vil ikke dekke investeringskostnader i lokaler, utstyr og økt bemanning, sier KS-direktør Helge Eide.

Bjarne Håkon Hanssen ville i sin tid som helseminister ha over 2.000 flere fastleger og øke deres plikttjeneste for kommunene fra én til to dager.

I sin høringsuttalelse minner KS regjeringen om tidligere signaler som den ikke følger opp i lovforslagene.

– Det må bli betydelig flere fastleger ute i kommunene. Hvis tilbud om øyeblikkelig hjelp skal lovfestes, må veksten av leger og sykepleiere komme i kommunene, sier Grindaker.

KS mener at kommunenes overordnede ansvar for fastlegeordningen bør nedfelles i forskrift.

Styrker statens makt

Staten styrker sin makt på bekostning av kommunene i regjeringens forslag til samhandlingslovverk, mener KS.

KS retter sterk kritikk mot at loven gir Helse- og omsorgsdepartementet utstrakt myndighet til å ta viktige beslutninger gjennom forskrifter. Regjeringen vil gi departementet rett til å bestemme:

• Hva som er kommunehelsetjenestens og spesialisthelsetjenestes ansvar.

• Regler for finansieringsordningene.

• Krav til helsetjenestenes kvalitet og funksjon.

• At kommuner må samarbeide for å gi forsvarlige helse- og sosialtjenester.

KS mener i stedet at grensene mellom kommunenes og helseforetakenes ansvar og oppgaver må bli tydeligere i lovverket. Avtalene mellom kommunene og helseforetakene må bli bindende og ikke kunne overprøves av departementet, men av en uavhengig tvisteinstans.

– Men det vil ikke være mulig å få en så detaljert beskrivelse av oppgavefordeling i lovverket som noen kanskje vil ønske seg. Det vil, og bør, være en åpning for å avtale ulike løsninger lokalt, mener Helge Eide.

Etter høringskonferansen i forrige uke, vil KS forsterke kravet om at reformen må fullfinansieres.

– Vi vil understreke at det er viktig å følge gjennomføringen av reformen for å finne ut hvor store merkostnadene kommunene faktiskfår, sier Grindaker.

Men hun er også opptatt av å «framsnakke» kommunene.

– Kommunene kan og vil ta på seg nye helseoppgaver. Svært mange kommuner har kommet langt allerede, og de får det godt til med sin nærhet til pasientene, sier hun – og inkluderer gjerne Sigdal blant dem.