Vil finansiere eldreomsorg med avgift

Dette er det mest oppsiktsvekkende forslaget fra kommisjonen, som la fram sin rapport «Vi har råd med framtiden» i sommer. Rapporten er resultatet av et unikt samarbeid som tankesmiene Timbro og Arena Idé satte i gang i mars. De tilhører henholdsvis høyre- og venstresiden, men er enige om at svenske politikere må ta debatten om den framtidige finansieringen av velferdsstaten.

Den tverrpolitiske kommisjonen har vært ledet av den tidligere sosialdemokratiske statssekretæren Per Borg. Lanseringen av rapporten skapte enorm interesse på Almedalsuken i juli, den årlige samlingen for politikere, organisasjoner og medier på Gotland.

Rapporten krever at de partiene som danner regjering etter valget i høst, straks setter ned en tverrpolitisk kommisjon. Rappoten går også rett inn i den norske debatten om skattenivå og velferd.

Eldreomsorgsforsikring

Flere eldre som krever høyere standard på helse- og omsorgstjenester vil skape et stort finansieringsgap for velferden, er Borgkommisjonens utgangspunkt.

KS’ søsterorganisasjon SKL er blant flere som har anslått størrelsen på gapet: 1 prosent årlig standardøkning vil kreve 13 prosentpoengs økning av den kommunale skatten, til et nivå nær 45 prosent, i 2035. I tillegg kommer den statlige skatten på opptil 25 prosent.

Kommisjonen mener det blir umulig å få politisk forståelse for så store skatteøkninger, og vil ha et bredt spekter av tiltak for å møte det de sammenligner med klimatrusselen i kompleksitet.

Mest oppsiktsvekkende er forslaget om en obligatorisk avgift øremerket eldreomsorg. De mener det vil være lettere å få aksept for en slik avgift enn økt skatt, fordi motytelsen skal være en garanti for eldreomsorg på et visst nivå. Standarden innbyggerne skal kunne forvente, vil kommisjonen gjøre langt tydeligere enn i dag.

De innrømmer at en flat avgift ikke gir like god fordelingsvirkning som progressiv skatt, men mener forskjellene vil øke enda mer dersom pengesterke kjøper seg privat omsorg i takt med at kvaliteten og tilliten til de offentlige tjenestene svekkes.

Kommisjonen vil også heve egenbetalingen for selve eldreomsorgen, men med inntektsprøving.

Obligatorisk sparing til eldreomsorg for alle over 50 år, foreslås som et alternativ. Den personlige kontoen skal ikke kunne brukes før man er 75 år, eller når behovet for omsorg oppstår.

Omsorg foran trygd

Økte skatter og avgifter er langt fra nok til å tette finansieringsgapet, ifølge kommisjonen, som peker på tre andre veier i tillegg:

1. Flere arbeidede timer for å utvide skattegrunnlaget.For hvert år tidligere unge kommer inn på arbeidsmarkedet, eller hvert år senere eldre går ut, dekkes om lag 10 prosent av finansieringsgapet. Tiltak må samles i et langsiktig statlig program. Gjennomstrømningen i høyere utdanning må økes, fordi andelen 25-åringer i jobb har sunket fra 90 til 70 prosent på 20 år.

2. Høyere effektivitet i tjenesteytingen.Et langsiktig nasjonalt effektiviseringsprogram bør settes i gang for å støtte kommunenes arbeid med effektivisering: Ny teknologi, kompetanseheving, innovasjon, felles IT-løsninger – og tiltak som ligner den norske samhandlingsreformen.

3. Prioritere helseog omsorg foran trygder.Knytte ordninger som skal sikre arbeidstakere mot inntektstap ved sykdom, arbeidsskader eller arbeidsløshet til arbeidslivet, og overlate hele finansieringen til partene. Slike forslag får den norske sykelønnsdebatten til å blekne, men her har Sverige andre tradisjoner, og en slik overføring er allerede under offentlig utredning.

Velferdsreform

Kommisjonens politiske krav er at regjeringen oppnevner en tverrpolitisk kommisjon som dem selv, til å gjøre den samme jobben grundigere.

Det som kalles en «parlamentarisk utredning» skal komme fram til en felles problemforståelse, men også anbefale hvilke politiske valg som bør gjøres og hvordan den politiske prosessen bør være videre. Ekspertgrupper skal samtidig utrede enkeltspørsmål.

Dette skal legge grunnlaget for at Riksdagen i løpet av fireårsperioden skal vedta en reform av velferdens framtidige finansiering.