Vil bøtelegge kommuner som svikter

Stortinget skal behandle innstillingen til ny helse- og omsorgstjenestelov denne uka. I Norsk forbund for Utviklingshemmede hadde man håpet loven gikk lengre. Ulovligheter avdekkes i det store flertallet av tilsyn med saker som angår personer med utviklingshemning, påpeker NFU.

– Vi bistår i over 500 enkeltsaker hvert år. Dette er bare toppen av isfjellet, og det er trolig bare de mest ressurssterke som kontakter oss, sier forbundsleder Jens Petter Gitlesen. Han kjenner til flere saker det har tatt år å løse.

– I slike grove tilfeller hvor kommuner ikke etterkommer vedtak eller pålegg fra Fylkesmannen, bør både klage- og tilsynsinstansen kunne bøtelegge kommunen.

Vil øke fokuset

NFU har inntrykk av at de fleste kommuner selv er interessert i å rydde opp i kritikkverdige forhold. Det er verstingene organisasjonen vil til livs.

– Når kommunen ikke oversender klagesaker til klageinstansen, selv etter purringer fra Fylkesmannen, bør det opplagt reageres kraftig. Jeg er kjent med ett tilfelle hvor samme fylkeskommune har fått påtalt de samme ulovlighetene i tre tilsynsrapporter, uten at forholdene ble rettet opp.

– Politikerne var uvitende om forholdene. Med sanksjoner, er jeg overbevist om at saken ville kommet i fokus og at politikerne ville tatt grep.

– Mangler kunnskap

Da ansvaret for alle med utviklingshemming ble overført til kommunene i 1991, var det mye fokus på rettigheter. Sanksjonsmuligheter ved grove brudd kan virke preventivt, og ikke minst bidra til at kommuneledere igjen hever blikket.

– Hovedutfordringen i dag er å få tilbake fokuset og forståelsen. Nesten ingen kommunepolitikere eller ledende forvaltere er klar over de nasjonale politiske målsettingene på feltet. Dette er hovedutfordringen. Positive tiltak som informasjon og veiledning er de viktigste virkemidlene. Sanksjoner er tiltak som kun vil ha effekt i noen få og alvorlige saker, understreker NFU.

Organisasjonen etterlyser sanksjonsmuligheter også i saker der kommunen nekter å etterkomme Fylkesmannens vedtak.

– Da vil bevisbyrden reelt sett vris, slik at det er kommunen som eventuelt må gå til sak mot staten. Slik det nå er, må tjenestemottaker gå til sak mot kommunen i slike tilfeller.