Utdanning ga bedre tjenester

Opplegget de har deltatt i, kan danne modell for en nasjonal satsing på kompetanseutvikling i sektoren.

Sist uke ble erfaringene med pilotprosjektet EVUK (Etter- og videreutdanning i kommunehelsetjenesten) oppsummert på et seminar i Bergen.

Her fikk statssekretær Rigmor Aasrud (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet høre mange argumenter for å bruke prosjektet som mal for en nasjonal satsing på etter- og videreutdanning:

* Alle deltakerne sier de bruker sin nye kompetanse i arbeidet med pasienter/beboere. Mange anvender den også i dokumentasjon, veiledning, undervisning og kvalitetsutvikling.

* I tillegg til personlig/faglig utbytte, sier nesten alle at de ivaretar pasienter og pårørende bedre, er blitt dyktigere helsefagarbeidere og mer opptatt av faglig forbedring.

* 9 av 10 har fått mer lyst til å fortsette å arbeide i pleie- og omsorgssektoren i kommunen.

- Kulturendring

Prosjektleder og førstelektor ved Høyskolen i Bergen, Tone Elin Mekki, mener det er flere grunner til de gode resultatene.

- At vi lykkes i så stor grad, skyldes at kommunene selv har vært med og utformet utdanningen, at den er forankret i den politiske og administrative ledelsen, og at flere fra samme arbeidsplass tar utdanningen sammen. Det gjør det mulig å få til kulturendringer, sier hun til Kommunal Rapport.

Før helsearbeiderne tok fatt på sine studier, måtte lederne på lederutdanning. Deres eksamensoppgave var å kartlegge hva slags kompetanse kommunen trenger i helse- og omsorgstjenestene framover. Dette var utgangspunktet for opplæringen, som deretter ble tilbudt sykepleiere, vernepleiere, hjelpepleiere og omsorgsfagarbeidere.

I tillegg til noe fellesstoff, har de spesialisert seg innen emner de trenger å kunne mer om i jobben til daglig.

I alt 75 helsearbeidere har avlagt eksamen i vår, etter tre års studier ved siden av jobben. Det meste av kurs, lesing, oppgaveskriving og veiledning har foregått i fritiden. Åtte studiedager per år og femten dager til spesialisering i faget, er alt kommunene tillot dem å være borte fra jobben.

- Bygg merkevare!

- Det er et tankekors at underbetalte damer i helsesektoren må betale av egen lomme for å ta fagutdanning, mens staten fullfinansierer studier ved tekniske fagskoler, sier Mekki. Hun mener staten også må betale for fagskoleplasser til hjelpepleiere og omsorgsarbeidere. Disse har ikke noe slikt tilbud i dag.

Førstelektoren minner om at det trengs 130.000 nye helsearbeiderne de neste 50 år, og at behovet for kompetanse øker sterkt.

- Skal kommunene klare å rekruttere, må de bygge merkevaren eldreomsorg. Da må de først satse på dem som allerede er ansatt. Det handler om tre ting: Kompetanse, kompetanse og kompetanse, hamrer Mekki.