Unngikk et liv som ufør

STAVANGER

– Å jobbe på sykehjemmet er noe helt annet enn å gå hjemme. Jeg stortrives og blir her så lenge jeg får lov, sier Per Arne Olsen.

Etter 44 år i restaurantbransjen, ble han sykmeldt i 2008.

– Jeg slet med smerter i skuldre, nakke og kols. Nå er det slutt på arbeidslivet, tenkte jeg. Det var umulig å fortsette i jobben, og jeg har ikke gått noe skole, forteller han.

Da sykmeldingen gikk mot slutten, ble Olsen innkalt til samtale hos Allservice, et interkommunalt selskap som samarbeider med Nav om å få folk utenfor arbeidslivet tilbake til jobb. Selv om Olsen tvilte sterkt, mente hans kontaktperson i Allservice, Elin Thorsvik, at han kunne fungere godt i en sykehjemsjobb. Stokka sykehjem hadde ingen ledige stillinger, men sa ja til å la Olsen prøve seg gjennom ordningen «tidsubestemt lønnstilskudd» – TULT. Tiltaket går ut på at bedrifter og offentlige virksomheter som ansetter personer med redusert arbeidsevne, får lønnstilskudd fra staten.

Fast ansatt

– Jeg begynte på sykehjemmet i november 2009, og i april i fjor ble jeg fast ansatt, smiler Olsen.

Selv om han nå er fast ansatt som pleieassistent, betaler Nav fortsatt den delen av lønna hans som tilsvarer uføregraden, mens kommunen betaler resten.

Så å si ingen kommuner bruker TULT. Det vil arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) endre. Statsråden er opptatt av å få ned antallet uføre. 300.000 nordmenn er i dag uførepensjonister, og antallet øker stadig. Derfor planlegger hun en ordning med «smartjobber» for dem som mottar uførestønad. Dette er jobber som er tilrettelagt for personer med redusert arbeidsevne.

– En gavepakke

Elin Thorsvik i Allservice tror smartjobber kan bli en suksess.

– TULT er egentlig en gavepakke til både arbeidsgivere og arbeidstakere. Mange kommuner har ikke forstått hvor god ordningen er. Jeg har stor tro på at det vil fungere, spesielt i kommunal sektor. Den kan for eksempel brukes overfor eldre ansatte som begynner å bli slitne. I stedet for å bli uføretrygdet, kan de ansettes på TULT, sier hun.

Geir Pollestad (Sp), som sitter i Stortingets arbeids- og sosialkomité, har studert hvordan danskene har organisert sin smartjobbordning, som kom i gang allerede i 1998. Hele 53.000 dansker hadde smartjobber i fjor, og 13.000 sto på venteliste. I 2010 var det i gjennomsnitt 2.371 TULT-plasser i Norge.

Nå vil danskene stramme inn.

– Den danske ordningen er altfor gunstig. Blant annet er den livsvarig. Lønn opp mot en halv million kroner er også blitt dekket av ordningen, forteller Pollestad.

Men han stor sans for prinsippet bak smartjobbene i Danmark.

– Ideen om å senke terskelen for å komme tilbake til arbeidslivet, er grunnleggende god. Den vil være nyttig for kommunene, som har et stort behov for arbeidskraft. Dessuten har ordningen også sammenheng med sosialutgiftene. Mange som faller utenfor arbeidslivet, havner på sosialstøtte. Det er dyrt for kommunene, sier Pollestad.