Uenig i sak, men sammen for Drammen

«Innvandrerkupp i bystyret». Drammens Tidende har ryddet førstesiden for å fortelle byens borgere at en stor forandring er på vei. Men så veldig overraskende kan det ikke være. Hele 14 prosent av byens befolkning har ikke-vestlig bakgrunn. Fjell heter bydelen med flest innvandrere, og den største gruppa er tyrkere. Av de åtte som nå er i bystyret, er fem tyrkere.

- Ja, nå er innvandrerne overrepresentert i bystyret, smiler Unsal.

Men altså, partipolitikken blir avgjørende. Politikk er lagspill, mener Høyre-mannen. Han går på sin tredje periode i Drammen bystyre. Da han begynte, var det fire innvandrere i et bystyre med 67 representanter. Partiet Stopp Innvandringen (SI) satt også der. Denne perioden blir det annerledes.

Unsal jobber til daglig hos Bertel O. Steen i Sandvika i Bærum. Her har han vært i 17 år. Han begynte som bilmekaniker, nå er han kunderådgiver og gruppeleder for ettermarkedet for varebiler. Det vil si at han tar imot bestillinger på reparasjoner og service og følger dem opp.

SVs Sadi Emeci er fersking i bystyret. Han jobber som daglig leder av Victoria kulturhus i Drammen. Det er et aktivitetshus for ungdom om på ettermiddagen og eldrehus om formiddagen. Han kjenner til de andre tyrkiske representantene, og tror de kan være med på å sette sitt preg på debattene i bystyret.

- Jeg vet at jeg har et veldig annerledes syn på ting enn de andre. Det tyrkiske miljøet i Drammen er ganske konservativt. Jeg er sosialist. Det kan bli friske debatter, tror Emeci.

Men verken Emeci eller Unsal vil betegne seg som innvandrerpolitikere.

- Akkurat som idrettsfolk vil være ekstra engasjert i idrettssaker, vil jeg engasjere meg ekstra i saker som har med innvandrere å gjøre. Men jeg er valgt på et partiprogram, sier Unsal.

- Jeg kommer til å jobbe med det samme som SV frontet i valgkampen: Barn og unge - innvandrerbarn og norske, sier Emeci.

Flere innvandrere

Det er de store byene som har mange innvandrere. Kun i Oslo og Drammen gjenspeiler dette seg i bystyret. I Oslo er 13 av 59 representanter innvandrere. To vil rykke opp fra varaplass når to fra bystyret går inn i byrådet.

I Stavanger har tre av 67 ikke-vestlig bakgrunn, i Trondheim to av 85 representanter.

Kristiansand har en stor innvandrerbefolkning, men ingen representanter i bystyret. I Tromsø er bare én av 55 innvandrer. I Bergen fant vi to, mens innvandrerne i Lørenskog er godt representert. Her er fire av 47 innvandrere, med politikerveteran Aslam Ahsan i spissen. I Moss er to av 39 innvandrere.

I forrige periode var det 62 representanter med ikke-vestlig bakgrunn i norske kommunestyrer. Teller man med innvandrere med vestlig bakgrunn også, var det 100. Innvandrerne finnes stort sett i Ap, SV og RV.

Valgkamp og nominasjon

I Drammen er det først og fremst Aps gruppe som har fått mange innvandrere. Fem av 13 er innvandrere. Ingen av dem var kumulert. Bare SV hadde to muslimer blant sine fem kumulerte.

- Det synes jeg var skikkelig modig av SV. Vi var synlige med bilder og det hele i valgbrosjyrene. De andre partiene puttet muslimske innvandrerne langt ned på listen. Ingen torde sette dem høyt oppe etter 11. september, mener Emeci.

Mangel på kumulering av innvandrere skapte harme i gruppa, og en voldsom mobilisering ble satt i gang. I Ap ble gamle veteraner skjøvet ut til fordel for innvandre. I Høyre ble Mustafa Unsal krysset opp fra trettende- til sjuende plass, rett under de kumulerte. Ingen i Drammen fikk så mange slengere fra andre partier som han. Hele 184 slengere kunne Unsal notere seg.

Det blir sagt at Unsal har drevet en intens personlig kampanje. Selv vil han ikke si det.

- Når folk har spurtmeg hva de kan gjøre for å sikre at jeg kommer i bystyret, så har jeg vist dem hvordan, sier han.

Unsal mener at dette er valget er et skille for innvandrervelgerne. Bevisstheten har vært mye større enn ved tidligere valg.

- Det er blitt jobbet for at flere innvandrere skal stemme. Blant annet har menighetene oppfordret folk til å bruke stemmeretten, sier Unsal.

Han synes valgkampen har vært bra.

- Mange har lagt merke til at representerer fra forskjellige partier er venner og tar en kaffe sammen etter debatten. Det synes det tyrkiske miljøet er flott og uvant. I tyrkisk politikk er skillene hardere, og folk med ulik politisk oppfatning snakker ikke til hverandre, sier Unsal.

Emeci er ikke like fornøyd med valgkampen. Han mener innvandrerrepresentantene har solgt seg selv for mye, på bekostning av partiet.

- Mange som har stemt Høyre eller Ap, aner ikke hva partiene står for. De har bare stemt på person, sier Emeci.

Selv har han fulgt vanlig norsk opplegg og stått på stand med partikamerater. Han synes dessuten at innvandrerne bruker familietilknytning og religion for mye i valgkampen. Hans egen familie er blant de første som kom til Drammen. De fleste kjenner til dem. Både hans far og bestefar var ordførere i Tyrkia før de kom til Norge. Emeci selv er gift med en latinamerikaner og altså sosialist.

- Da sier de at jeg er ateist, og så bruker de familien mot meg. Sånt liker jeg ikke. Da blir jeg lei meg, sier Emeci.

Drammen i blinde

Begge politikerne peker ut skole som et satsingsområde i denne perioden. Emeci er også opptatt av barnehagedekning, og at innvandrerbarn skal spres på flere barnehager.

- Jeg har kjempet mot språkhomogene klasser. Det er ikke bra med for eksempel bare tyrkiske barn i samme klasse. Dessuten er det bedre med flere lærere i klassen enn at noen blir tatt ut av klassen til spesialundervisning, sier han.

- Men en god utvikling i hele byen. Det beste for Drammen, det er hovedsaken, sier Unsal, som kom til Drammen som tolvåring.

Emeci kom hit som åtteåring, har prøvd å bo i Tyrkia som voksen, men er kommet tilbake.

- Jeg lengter alltid tilbake til Drammen når jeg er i Tyrkia eller andre steder. Jeg kan hele byen i blinde. Den akkurat passe stor. Drammen er min by, smiler Emeci.