To staver med truger som peker oppover

Kommunevåpenet ble vedtatt i 1991, og motivvalget var enkelt. Det ble to gammeldagse staver som peker oppover. For den tidligere så fraflyttingstruede skog- og fjellbygda prøver å være optimistisk og satse på næringsutvikling. Og ski og turisme er en hovednæring. På Trysilfjellet finnes landets største skianlegg.

Alle som har levd så lenge at de har hatt treski, husker Trysil-Knut- merket på tuppen av skia. Trysil-Knut het egentlig Knut Skaret og var en sagnomsust skiløper kjent gjennom et dikt fra 1861. Under krigen ble det også laget film om skiløperen, der han forhindrer at det bryter ut krig mellom Norge og Sverige på grunn av sine skiferdigheter.

I kommunen finner man selvfølgelig et Trysil-Knut hotell, fjellstue, skimuseum og et renn som er oppkalt etter han.

I moderne tid har Trysil også fostret mange gode skiløpere som Anita Moen, Johan Sætre, Hallgeir Brenden og alpinisten Silje Amdahl.

Kommunen har et stort areal og er delt i seks grender. Innbygda, Nybergsund, Nordre Trysil, Søre Trysil, Vestre Trysil og Østre Trysil.

Stavtaket foran

Trysils slagord er blant de beste i landet. Rett på bygdas viktigste næring og det står til kommunevåpenet. Det er verken visjonære politikere eller kløktige reklamefolk som står bak.

- Det er blitt meg fortalt at det var de ansatte som kom opp med dette slagordet i en lunsjpause, sier ordfører Ole Martin Norderhaug (Ap).

Slagordet er også kommunens visjon.

- Det viser at vi har høye ambisjoner, selv om vi i enkelte sammenhenger ligger noen stavtak bak. Det gir oss noe å strekke oss etter, sier ordføreren. Nasjonale prøver viser blant annet at Trysilskolen må gi på litt ekstra, og der er det blitt satt inn ekstra ressurser.

- Målet er å få flere fastboende. Da må vi få til en helårsbasert turisme. I dag har vi rundt 400 som jobber her i vintersesongen, og dem må vi få til å bli fastboende, sier ordføreren.