Testkommuner fornøyde med elektroniske pasientmeldinger

Mange steder brukes fortsatt gammeldagse metoder for å utveksle meldinger mellom fastlege og kommunens pleie- og omsorgstjenester eller sykehusene.

Noen steder går informasjonen muntlig over telefon, mens andre sender brev i posten. I noen kommuner blir prøvesvar og pasientinformasjon sendt med taxi eller budbil for å nå fram. Og det finnes eksempler på at pasienten selv får dokumentene stukket i hånden for å overlevere dem ved ankomst til sykehjemmet.

– Viktig for samhandling

Nå skal all slik informasjon over på elektroniske løsninger. Siden 2005 har ni kommuner testet ut systemer. En rapport som oppsummerer pilotprosjektet, ble tirsdag overlevert helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap). Hun ser meldingssystemet som en viktig del av samhandlingsreformen.

– Hvis du ikke får til elektronisk samhandling, så får du ikke til samhandling i praksis. Derfor er dette prosjektet viktig, sa Strøm-Erichsen.

77 kommuner er allerede i gang med forberedelsene for å få på plass det elektroniske meldesystemet ELIN-k. Ved å sette inn en ekstra modul, kan de ulike datasystemene snakke med hverandre. Men det kan ta opptil flere år før systemet er innført i hele landet.

– Vi er positive til virkemidler som kan forbedre samhandlingen mellom de ulike nivåene i helsetjenesten. Nå er det viktig at staten følger opp, slik at så mange kommuner som mulig kan ta dette i bruk samtidig, sier Halvdan Skard, leder for kommuneorganisasjonen KS.

Sparer tid

Målet er å få et mer effektivt system for å utveksle pasientinformasjon. Systemet skal også sørge for at kvaliteten på informasjonen blir bedre.

– Det er et standardisert system, noe som betyr at en del opplysninger må føres inn. Det vil gjøre at meldingene blir mer fullstendige enn i dag, sier Lisbeth Normann, leder i Norsk Sykepleierforbund.

Ni kommuner, 16 legekontor og fem sykehus har deltatt i prøveprosjektet, som Sykepleierforbundet og KS står bak. Både sykepleiere og leger gir positive tilbakemeldinger.

– Det har gått veldig bra. De som har brukt systemet, er fornøyde fordi det er lett tilgjengelig og fordi de sparer tid. Dessuten er det en kvalitetssikring av informasjon, sier Normann.

Krypterte meldinger

To hensyn har vært viktige i utarbeidelsen av systemet: Å sikre at ingen utenforstående får tilgang til meldingene og å sørge for at de virkelig kommer fram til rette instans.

For å sikre pasientenes personvern, er meldingene krypterte. Helsepersonell må logge seg inn for å lese dem.

En kvittering fra mottaker skal gi beskjed om at meldingen er kommet fram. Noen av deltakerne i prosjektet har vært bekymret for om denne løsningen er god nok. Drammen kommune har bedt om at man ser på muligheter for å spore meldingene i systemet slik at man vet hvor meldingen er dersom kvitteringsmeldingen svikter.

Lisbeth Normann mener pasienter ikke har noe å frykte.

– Jeg ville vært mye mindre bekymret for elektroniske meldinger enn for dagens system. Nå flyter papirjournaler overalt på vaktrom og på legekontor. Hvem som helst kan bla i dem. Den nye krypteringen gir sikkerhet, sier hun.

(©NTB)