Stort behov for gjeldsrådgivning

Sosialkontorene behandlet i 2006 over 18.000 gjeldssaker, anslår SIFO, ut fra en undersøkelse der 387 kontorer har svart. Forskerne betegner saksmengden som stor, sammenlignet med hva den var på 1990-tallet. Det viser at behovet er stort, men også at tjenesten nå er mer kjent og tilgjengelig for folk flest.

- Det kan tenkes at saksmengden fortsetter å øke, hvis mange har tatt opp for store lån, og vi får vedvarende høy rente. Beredskapen bør derfor være til stede, sier forsker Christian Poppe ved SIFO.

Undersøkelsen er laget på oppdrag for Sosial- og helsedirektoratet. Den viser at en tredel av dem som får hjelp, vanligvis ikke oppsøker sosialtjenesten. Det er bra, mener SIFO, som har vært motstander av å legge tjenesten til sosialkontoret. Det har vært redd for at folk ville holde seg borte av frykt for stigmatisering.

Generelt prioriterer kommunene gjeldsrådgivning relativt høyt. Rådgivernes faglige bakgrunn er også god, mener SIFO. Men hele 47 kontorer, de fleste små, har ingen stillingsressurser avsatt til dette.

Ventetiden er i snitt mellom to og seks uker, men variasjonen er stor. Den være opptil et halvt år ved mellomstore og store kontorer.

Hele 66 prosent av sosialkontorene som har svart på undersøkelsen, registrerer ikke sakene de behandler. Dette er uheldig, mener Poppe.

- Registrering er viktig av flere grunner. Volumet er ikke til å kimse av, og det er viktig å planlegge riktig, kvalitetssikre tjenesten og få overført nok ressurser. Da må man i det minste vite hvor mange saker det er snakk om.

SIFO anbefaler at det innføres en tellerutine for hele landet, hvor sakene registreres fortløpende og rapporteres inn sentralt hvert halvår eller årlig. De har også laget forslag til en enkel rutine for telling.