Større barometer enn noen gang

Kommunebarometeret til Kommunal Rapport presenterte vi for første gang i 2010. Den fjerde utgaven – Kommunebarometeret 2013 – har brukt 115 forskjellige nøkkeltall fra flere forskjellige informasjonskilder. Hensikten er som før å gi politikere og innbyggere et bilde av hvordan tilstanden er i kommunen. Hvordan er skoleresultatene, sykehjemsdekningen, saksbehandlingen i barnevernet og interessen for å spørre kundene om hva de mener?

Her kan du lese tidligere utgaver av Økonomibloggen

Barometeret kan ikke gi alle svar, men vår tanke er at en kommune som ligger langt nede på tabellen innen et område, i alle fall bør ta stilling til om det er helt i orden (noen må være sist i en rangering) – eller om det er grunn til å lære noe av dem som ligger høyt oppe.

I noen tilfeller er det gode, naturlige forklaringer på forskjellene. Andre ganger er det rart at resultatene er så svake i en enkeltkommune. Kommunebarometeret skal bidra til at det er lettere å identifisere de svakhetene det går an å gjøre noe med. Samtidig må vi også vise fram fakta som er viktige for kundene, men som kanskje ikke alltid helt og holdent er kommunens feil. Arbeidsløsheten i Hurum kan for eksempel stige kraftig nå, etter avgjørelsen om å legge ned Södra Cell Tofte. På den annen side, det er noe kommunen må forholde seg til.

Mange mangler med målingene

En utfordring i år som tidligere, er at vi – selv i 2013 – mangler utrolig mye vesentlig informasjon om hvordan kommunene behandler sine eiere og kunder. Fortsatt er det eneste ventelistetallet i Kostra om kultur- og musikkskolen. Det finnes informasjon om hvor mange som får avslag på søknad om kommunal bolig, men ikke hvor mange som får avslag på søknad om sykehjemsplass – og hvilket tilbud de får i stedet. Ikke fordi alle som søker om sykehjemsplass trenger det, men hvis antall avslåtte søknader øker fra 20 til 300 i løpet av tre år i én kommune, har det skjedd noe i kommunen som eierne har krav på informasjon om. Slik det er nå, måler vi ikke dette i det hele tatt.

Siden alle rikspolitikere liker å hevde at alle vil bo hjemme lengst mulig, skulle man tro at antallet søknader om sykehjemsplass gir viktig styringsinformasjon til de folkevalgte: Er bunken noenlunde konstant over tid, er terskelen for å få plass den samme. Men hvis alle som søker om plass, får det, hva er da vitsen med å planlegge å bygge et nytt sykehjem?

En annen stor svakhet er at vi ikke har data om hva innbyggerne selv mener. Difi kommer senere i år med resultatene fra en ny stor innbyggerundersøkelse, og vi vurderer også å ta inn resultater fra KS-tjenesten Bedrekommune.no. Hvis tilbudet koster mye penger, men eierne ikke er fornøyde, er det åpenbart noe som bør undersøkes nærmere og antakelig gjøres noe med. 

Hvordan kan vi måle enda bedre?

I Kommunebarometeret tar vi en del subjektive valg, der vi bestemmer hvor stor vekt de enkelte sektorer og nøkkeltall skal ha. Vi kan godt diskutere den vektingen, men enda viktigere er det om vi kan sette sammen indikatorene enda bedre – ved hjelp av offentlig tilgjengelige data på kommunenivå. Det siste kravet er nemlig ofte vanskelig å oppfylle. Vi har vært fristet til å ta med spørreundersøkelser gjort for eksempel blant rådmenn i Kommune-Norge, men disse undersøkelsene er sjelden komplette og uansett veldig subjektive.

Kommunebarometeret presenteres i vår ukeavis som kommer torsdag 11. april.