Storbyene vil ha helseforskning

90 prosent av midlene til helseforskning går i dag til sykehusene, bare 10 prosent til kommunene.

– Skal samhandlingsreformen bli en kommunereform, må mye mer av forskningsressursene pløyes inn i kommunesektoren, sa Per Haarr, direktør for oppvekst og levekår i Stavanger, på KS` høringskonferanse om reformen i Oslo i dag.

Mer enn 100 kommuner deltar på konferansen, som gir mulighet til å diskutere og komme med innspill til KS` høringsuttalelse om reformen.

«Universitetskommuner»

Med KS Storbynettverk i ryggen tok Haarr til orde for at de store byene bør bli «vertskommuner» for helseforskning.

– De største byene har, og bør styrke, egen forskningskompetanse på doktorgradsnivå. Her finnes også forskningsmiljøer på samme nivå, som sammen med kommunene kan skape et likeverdig samarbeid med sykehusene. Denne trekanten er et godt utgangspunkt for å gjøre storbyene til vertskommuner for helseforskning, sa Haarr.

På samme måte som sykehusene i byene med universiteter kaller seg «universitetssykehus», mener han de aktuelle kommunene bør få status som «universitetskommuner».

På sitt møte i desember vedtok helsenettverket i KS` storbysamarbeid at de ønsker et forskningsprogram med primærhelsetjenesten og overgangen mellom helsetjenestenivåene som tema. Forskningen må være praksisnær og resultatene formidles til dem det gjelder, slik at praksis endres.