Nyheter

Stadig flere innvandrere på krisesentre

Kvinner med minoritetsbakgrunn bor stadig lengre på norske krisesentre, ofte med barn. Lange køer og treg saksbehandling gjør at krisesentrene slår alarm.

Publisert Sist oppdatert

Utenlandske kvinner utgjør et stadig større flertall på norske krisesentre. De blir boende i månedsvis og har ofte barn med seg. En sjekk Bergens Tidende har gjort på krisesentrene på Vestlandet viser at opptil 90 prosent av kvinnene har bakgrunn fra utlandet. Nå krever sentrene bedre saksbehandling.

– Kvinner med minoritetsbakgrunn har lengre opphold enn norske. De mangler nettverk. Vi har eksempler på kvinner som har vært her i ett år, sier leder Wenche Skorpen Hovland på Krisesenteret i Florø.

Andelen innvandrerkvinner har økt jevnlig siden midten av 90-tallet og har vært i flertall siden 2006.

I et brev til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane påpeker Hovland at oppholdene blir langvarige fordi kvinnene ikke kommer raskt nok til offentlige kontorer og at saksbehandlingen går altfor sent. De har flere ganger opplevd at kvinner velger å flytte tilbake til voldelige menn fordi de ikke får hjelp.

– Vi etterlyser et apparat som gjør at disse kvinnene slipper å stå i kø. Slik det er nå, kommer de ikke videre med livene sine, sier hun.

Det kan ta to måneder å skaffe separasjonsattesten som kreves for å søke økonomisk hjelp fra Nav. Mange må også søke opphold på eget grunnlag når de står alene, og saksbehandlingstida i Utlendingsdirektoratet kan ta opptil åtte måneder, skriver BT.

(©NTB)

Powered by Labrador CMS