Slakter samhandlingsreformen

– Samhandlingsreformen betyr sentralisering og spesialisering. Reformen betyr fjerning av lokalsykehusene, sier leder Turid Opedal i Kommunenes interesseforening for lokalsykehus (KIL).

Hun er også varaordfører for Ap i Tinn.

KIL representerer altså kommuner med lokalsykehus. Dem er det i dag rundt 30 igjen av. Siden staten overtok sykehusene i 2002, er seks lokalsykehus nedlagt. Seks til er vedtatt nedlagt.

Opedal er svært skuffet over sin egen regjering.

– Vi har alltid strevd med våre egne. De har vært de verste å jobbe med i denne saken, sa hun, da foreningen i dag la fram en ny rapport, bestilt fra Høgskolen i Hedmark.

KIL mener samhandlingsreformen er preget av synsing og ønsketenkning.

Professor Bjarne Jensen har sammen med andre forskere gått igjennom stortingsmeldingen om samhandlingsreformen. Han har spesielt tatt for seg påstanden om at vi bruker så mye penger i norsk helsevesen.

– Det er lett å dokumentere at dette ikke riktig. Korrigerer vi for lønnsnivå i Norge, ser vi at vi har et helsevesen med et nøkternt og moderat utgiftsnivå, mener Jensen.

Ett av hovedargumentene for samhandlingsreformen er nettopp at utgiftene til helsesektoren, og da spesielt sykehusene, har gått rett til værs. Ved å gjøre kommunene ansvarlig for enkelte behandlinger og forebygging, skal utgiftene ned. Reformen innebærer store spesialiserte sykehus og flere såkalte distriktsmedisinske sentre (DPS). De gamle lokalsykehusene får en uviss skjebne.

Jensen mener det vil koste mye å legge om til kommunal medfinansiering. Det krever et system og et byråkrati som må bygges opp. Han er også sterkt kritisk til «amerikaniseringen» av helsevesenet, med helseforetak i stedet for politisk folkevalgt styring.

– Vi må tilbake til et system med politisk overordnet styring av sykehusene. Nå er strukturomlegginger av sykehusene overlatt til styrene i foretakene. Disse styrene skal tjene foretakene og ikke samfunnet og befolkningen, og det går ikke an i et offentlig helsevesen, mener professor Jensen.