Nyheter

Sigdal samhandler alene

Høringsfristen for samhandlingsreformen gikk ut tirsdag. I lille Sigdal kommune er de ikke redd for den store reformen.

Publisert Sist oppdatert

SIGDAL

Før jul fikk Asle Sundbakken (82) kraftig hoste. Han lå hjemme noen dager, før han besøkte kommunelege Morten Melbye. Han skaffet plass på Sigdalsheimen. 

– Normalt ville jeg henvist han til sykehus, men når de kan gi intravenøs behandling her, var ikke det nødvendig. Asle hadde bronkitt og en liten hjertesvikt, forteller Melbye.

På Sigdalsheimen kjenner Sundbakken nesten alle de ansatte, og familien har kort vei til å besøke han. Etter seks døgn fikk han komme hjem til jul.

– Jeg kunne ikke ha det bedre enn her, mener Sundbakken, som er innom dagsenteret.

Dersom samhandlingsreformen hadde vært innført med kommunal medfinansiering, ville Sigdal kommune ha spart regningen for seks døgn på sykehus.

Klarer reformen

Mange kommuner har bygd opp alternative tilbud til sykehus i takt med det som kalles den «stille reformen»: Sykehusenes nedbygging av tilbudet og stadig tidligere utskrivning av pasienter.

– Vi har tilpasset oss denne utviklingen over lang tid, og derfor er vi ikke så skremt av at samhandlingsreformen innføres neste år, sier Linda Torgersen, virksomhetsleder for Sigdalsheimen og hjemmetjenesten i kommunen.

Men få kommuner har som Sigdal laget en helhetlig utredning for å finne ut om tjenestene oppfyller den nye kommunerollen i samhandlingsreformen.

– Mye er ennå uklart. Men beskrivelsene av reformen i stortingsmeldingen stemmer godt med sånn vi har gjort det lenge, sier Torgersen.

Buskerud-kommunen med 3.500 innbyggere, og økonomi på gjennomsnittet, har plukket monsteret Samhandlingsreformen fra hverandre og funnet ut at de tilfredsstiller de fleste kravene på egen hånd.

Nøklene til å lykkes er Sigdalsheimen som lokalmedisinsk senter, heldøgns sykepleier- og legetjeneste, jordmor i full stilling, fysio- og ergoterapeuter og bredt forebyggingsarbeid gjennom helsestasjonen og Frisklivssentralen.

Sigdalsheimen

Sigdalsheimen midt i kommunesenteret Prestfoss ser ut som mange andre sykehjem, men på rehabiliteringsavdelingen er det litt mer fart enn vanlig. 

Rundt bordet på dagsenteret, over en kopp kaffe og julekakerester, sitter praten og latteren løst.

I annen etasje blir vi vist inn i et lite rom med avgjørende innhold: Laboratoriet, som gjør det mulig å ta prøver og gi intravenøs behandling med væske eller medikamenter.

– Noe så enkelt som slik behandling sparer oss og pasientene for veldig mange unødvendige sykehusinnleggelser. Mange andre kommuner gjør ikke det på sykehjemmene sine, fordi de ikke har sykepleier hele døgnet, sier Torgersen.

Det kan Svein Hunstad (Sp) skrive under på. Han er leder for helse- og sosialutvalget og til daglig tett på helsevirkeligheten som ambulansesjåfør.

– Til Sigdalsheimen kan du komme med pasienter hele døgnet. Ingen aldersinstitusjoner jeg kjenner til i Buskerud ligger så langt framme med behandling og rehabilitering.

Sigdal har også i realiteten heldøgns legetjeneste. «Det er bare å ringe», er den stående beskjeden fra tilsynslegen.

Sykepleieren på vakt kan sammen med legen vurdere om innleggelse på Sigdalsheimen er faglig forsvarlig, eller om sykehus er nødvendig.

Sigdal kan med dette tilby «øyeblikkelig hjelp» til pasienter som ikke trenger å få det på sykehus, og dermed gjennomføre de mest konkrete nye forslaget i samhandlingslovene som nå er påhøring.

Viktig bit gjenstår

En viktig bit gjenstår før ansatte og politikere vil kalle Sigdalsheimen et lokalmedisinsk senter: Den må bygges ut med en lindrende enhet til dødssyke pasienter. Planene er klare, men ble nedstemt i budsjettbehandlingen før jul.

– I en trang økonomisk situasjonen prioriterte kommunestyret å skyve den lindrende enheten på Sigdalsheimen til 2013, sier ordfører Kari Ask (Sp), som selv ønsket å bygge ut nå.

Utvidelsen vil koste 19 millioner kroner, men det er 3-4 millioner årlig til bemanning og drift som er bøygen. Den skal også gi plass til flere korttidspasienter, som igjen vil frigjøre plasser på rehabiliteringsavdelingen, slik at den får drive med det den skal.

Godt samarbeidet med sykehusene om turnusleger og målbevisst rekrutteringsarbeid gjør at kommunen er bra dekket med leger og sykepleiere. 

– Det er et faglig utfordrende miljø på Sigdalsheimen, og dette gjorde at jeg begynte her i sin tid. Vi har et godt rykte blant nyutdannede, sier virksomhetslederen.

Det hjelper nok også at alle som ønsker det, får fast, full stilling.

Store nok alene

I Sigdal rister de på hodet over at stortingsmeldingen om reformen anslår at det trengs 20.000 innbyggere for å drive et lokalmedisinsk senter.

– Det er lettere å sette pasienten i sentrum og skreddersy løsninger i en liten kommune, mener ordføreren.

Fagfolkene har på konferanser fått servert eksempler på hvorfor små kommunene ikke kan greie reformen alene, men har til gode å høre om noe de ikke har klart å håndtere.

– Her kjenner vi de som kan trenge hjelp, vi har korte linjer i kommunen, og vi samarbeider nært med sykehusene, sier avdelingsleder Ester Ramstad på Sigdalsheimen.

Hun er selve «samhandleren» med ansvaret for det daglige samarbeidet med sykehusene i regionen: Kongsberg, Drammen og Ringerike. Hennes statistikk viser at Sigdalsheimen i 2010 behandlet 21 pasienter i stedet for å legge dem inn på sykehus.

– Vi har full oversikt over hvem som ligger på sykehusene og når de blir utskrivningsklare og kanskje trenger plass på Sigdalsheimen, sier hun, og opplyser at kommunen har så godt som ingen «overliggere».

Men når potten for utskrivningsklare pasienter skal overføres til kommunene neste år, vil Sigdal ha sin del.

– Det er mest rettferdig at pengene fordeles som rammetilskudd etter kostnadsnøkkelen, og ikke etter hvor mange overliggere de har. Da blir jo vi straffet fordi vi har vært flinke, sier Ask.

Sigdals geografi har bidratt til selvbergingstanken i helse og omsorg. Kommunen ligger litt avsides mellom Hallingdal og Numedal, og det er én times kjøring til alle sykehusene i regionen.

Sykehussamarbeid

Men de skal ikke gjøre alt selv i Sigdal.

– Vi samarbeider om smalere og mer spesialiserte oppgaver, særlig psykiatri og rus, og vurderer det på enkelte andre områder, sier Torgersen.

Sigdal er én av 26 kommuner i kommunesamarbeidet Vestre Viken.

– Dette samarbeidet er nyttig fordi kommunene står sterkere og mer samlet i samhandlingen med en så stor og sterk aktør som Vestre Viken helseforetak, mener ordfører Ask. 

Det er nylig inngått en overordnet samarbeidsavtale mellom helseforetaket og kommunesamarbeidet. Nå skal det inngås lokale avtaler med hver enkelt kommune – slik regjeringen foreslår ålovfeste fra neste år.

Powered by Labrador CMS