Rusomsorgen må bli kommunal

En av de sentrale anbefalingene i Stoltenberg-utvalgets rapport er å opprette statlige sentre som samler mottak, behandling og oppfølging i ett fagmiljø, såkalte MO-sentre.

Lokalpolitikere i Stavanger, Bergen og Oslo går i et felles opprop mot tankegangen, og får støtte fra KS i at storbyene selv kan håndtere dette ansvaret. Petter Steen jr. mener også mindre kommuner kan være med.

– Rusomsorgen bør bli en naturlig del av helsevesenet. Rusavhengige må slippe å havne i en gråsone mellom stat og kommune, med lang saksbehandling og dyrt byråkrati. Pengene burde i stedet brukes direkte på behandling, der beslutningsveiene er korte, sier Steen til Kommunal Rapport.

– Det er unaturlig med en egen organisasjon på siden av det øvrige helsevesenet, slik ruspasientene har gjennom LAR (Legemiddelassistert rehabilitering, red. mrk.). Ingen tenker jo på å skape en særomsorg for diabetikere. Det styrende prinsippet må være tidlig og helhetlig hjelp lokalt.

– Hva med de små kommunene?

– De kan samarbeide med de større. Dessuten er det et faktum at rusavhengige trekker inn mot større byer, sier Steen, og karakteriserer Haugesund som «en liten storby» med samme problemer som Bergen og Stavanger.

Martin Haraldsen, lege i Sandefjord med stor interesse for feltet, har kommet med flere innspill til Stoltenberg-utvalget, og er i likhet med Steen skuffet over den sentralistiske tankegangen.

– LAR må endres, slik at hovedansvaret overlates til sertifiserte primærleger. Norsk rusomsorg bygger på flere feilslutninger, blant annet at vi kan helbrede heroinavhengige. Det er mulig for noen, om nedtrappingen foregår over en årrekke og i tett samarbeid med fastlegen, slik Frankrike har gode erfaringer med.

– Vi har et rigid system, der de som ønsker medisin mot rusavhengigheten, får beskjed om at samfunnet vil hjelpe dem som vil vekk fra medisinen. Slik former vi pasienter til å si det vi vil høre, og bruker milliarder på et system som ikke virker, med dårlig medisinering, dårlig oppfølging og mye død. Vi må innse at narkomani er en kronisk mangelsykdom. Avrusning og institusjonsopphold har først mulighet for effekt når pasienten selv er parat. Ellers er det penger ut av vinduet, sier han til Kommunal Rapport.

Haraldsen mener man burde ruste interesserte primærleger til å løfte oppgaven i samarbeid med kommuner og institusjoner, og på den måten skape et samfunnsøkonomisk langt billigere og først og fremst mer realistisk system.

– Perspektivet med den enkleste behandlingen kunne være 25 dødsfall i året i stedet for 250, hevder Martin Haraldsen.

Skrevet av: Ole Martin Larsen