Regjeringen varsler nasjonalt løft for norske kirker

– Kirkene er sentrale i alle norske lokalsamfunn, både som aktive kirker, samlingsplasser og kulturminner. Skal vi bevare denne kulturen, må vi sikre at kirkene ikke forfaller, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) om regjeringens plan.

Pengene kommer fra det nye Kirkebevaringsfondet på 10 milliarder kroner, som skal sikre bevaringen av kulturhistoriske, verdifulle kirkebygg over hele Norge. På listen står en rekke kjente kirker, deriblant en av Norges største og eldste stavkirker, Lom stavkirke i Oppland. Oslo domkirke er også del av bevaringsstrategien.

I programstyret for det nye kirkebevaringsfondet sitter det to representanter fra Den norske kirke, én fra Hovedorganisasjonen KA og tre fra Riksantikvaren. Den norske kirkes ledende biskop Olav Fykse Tveit er styreleder.

– Kirkebygg er viktige formidlere av vår historie og kulturarv, både lokalt og nasjonalt. I glede og sorg, hverdag, fest og kriser er kirken et samlingssted for hele lokalsamfunnet. Bevaringsprogrammet er viktig for å fortsatt ha tjenlige kirker for landets menigheter. Kirkebyggene, med sine håndverkstradisjoner og kunst- og kulturuttrykk, er en umistelig ramme for en levende kirke, sier Tveit i en pressemelding fra Riksantikvaren.

Fredede kirker

Regjeringens bevaringsstrategi er utarbeidet av Barne- og familiedepartementet i samarbeid med Klima- og miljødepartementet. Det omfatter i underkant av 1000 fredede og listeførte kirker rundt omkring i Norge.

– Regjeringen vil sikre at vi de neste 20–30 årene skal bruke inntil 500 millioner kroner årlig på å vedlikeholde kirkebygg, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Også klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) er glad for at en strategi for bevaring av kirkene er på plass.

– Kirkene forteller om opptil 1000 års kulturhistorie og viser noe av det ypperste Norge har produsert innenfor arkitektur, kunst og håndverk, sier han.

Ulike tiltak

Fondet skal dekke både restaurering av selve kirkebygget og interiøret i kirken, og pengene kan også brukes til ulike sikringstiltak som klimasikring og utbedring av elektriske anlegg.

Programstyret skal behandle søknader om midler etter innstilling fra det nye programsekretariatet, som er organisert under Riksantikvaren.

Programsekretariatet skal være saksforberedende for programstyrets arbeid med prioritering og tildeling av tilskudd, og skal følge opp kirkeeierne med råd og veiledning.

– Sammenlignet med andre land har vi få monumentale bygninger, og derfor er kirkene så viktige for oss. Vi har forberedt oss godt, og vi vil få bruk for Riksantikvarens lange erfaring med antikvarisk rådgivning og tilrettelegging for vern og bruk av kirkene, sier riksantikvar Hanna Geiran i en pressemelding.

– Regjeringen sender den nye tilskuddsforskriften på høring innen utgangen av februar. Den regulerer blant annet hvem som kan få tilskudd, hva det kan gis tilskudd til, hvilken søknadsprosess det legges opp til, og beregningen av tilskudd. I tråd med Stortingets vedtak skal middelalderkirker i stein prioriteres først, heter det i meldingen. (©NTB)