Oilje- og energiminister Terje Aasland (Ap) fortalte fredag om regjeringens tilleggsmelding om energipolitikk.

Oilje- og energiminister Terje Aasland (Ap) fortalte fredag om regjeringens tilleggsmelding om energipolitikk.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Regjeringen åpner for mer vindkraft på land

Regjeringen ber om at konsesjonsbehandling av vindkraft på land tas opp igjen etter en tre år lang pause. Men utbygging må skje med kommunenes samtykke.

Det understreket olje- og energiminister Terje Lien Aasland (Ap) da han la fram hovedpunkter fra regjeringens tillegg til energimeldingen fredag.

Vindkraft er en sentral brikke i kraftforsyningen framover, og regjeringen vil be Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) om å gjenoppta konsesjonsbehandling.

– Men det må skje med kommunenes vilje. Jeg tror vi får med oss mange kommuner på det, sa Aasland.

Han viste til at de også har sendt ut et forslag om produksjonsavgift på høring, og at han tror vindkraft på land betyr en betydelig mulighet for norsk industri.

– Vi er beredt på å starte behandlingen av vindkraft på land, sa Aasland.

Jobbe raskere med havvind

Regjeringen jobber også for å få fortgang i prosessene med havvind. De første prosjektene kan være i drift før 2030, ifølge olje- og energiministeren.

I dag tar ordinær konsesjonsbehandling åtte-ni år, men regjeringen vil at det skal skje raskere. De vil starte grunnundersøkelser og miljøkartlegging, såfremt de får støtte i Stortinget.

– Regjeringen vil legge til rette for at nettkunder på land ikke skal bære investeringskostnader av nettet til havs for de første prosjektene, ifølge Aasland.

Hydrogenproduksjon

Regjeringen vil videre legge til rette for produksjon av hydrogen med lave eller ingen utslipp for å dekke den nasjonale etterspørselen.

Norge skal bidra i å utvikle et marked for hydrogen i Europa gjennom å skape et marked her hjemme og samarbeide med europeiske og andre land om å forme regler og om forskning.

Det skal etableres «en samfunnsøkonomisk lønnsom» produksjon av blått hydrogen blant annet gjennom Gassco. Det skal også tildeles areal for CO2-lagring og relevante søknader om utbygging under lagringsforskriften skal behandles raskt.

En ekstern utredning skal gå gjennom hvordan staten kan bidra til å bygge opp en sammenhengende verdikjede for hydrogen med lave eller ingen utslipp.

Enøk-tiltak gjennom Husbanken

Aasland understreket at det også er mye å hente på strømsparende tiltak i boliger. Dette er også noe folk med lave inntekter må ta del i, påpekte han.

Regjeringen foreslår en støtteordning opprettes gjennom Husbanken, med oppstart fra neste år.

Tidligere i vinter ble regjeringen og SV enige om å bruke 100 millioner kroner på energitiltak i kommunale boliger. Nå tar man ordningen ett skritt videre, ifølge Aasland, som tilføyer at det har potensial på 10 terawattimer som vi skal ha utløst innen 2030.

– Vi må følge opp det med tiltak som gjør at folk investerer i nettopp enøktiltak, sa han.