Pubkveld på gamlehjemmet

Like ofte som andakt, står pubkveld på plakaten ved inngangsdøra til Nedre Eikers nye sykehjem - eller kulturhus, generasjonssenter, gamlehjem og hva det ellers måtte være.

- Rolf ringte og ba meg holde av plasser. Det pleier å bli litt kamp om plassene.

Marit Sperle (87) gleder seg til å møte kjæresten og skynder på venninnene. De har avtalt å ta følge fra omsorgsboligene sine til festlokalet 50 meter unna.

- Bare vi får et lite rødvinsglass, så livner vi opp, erklærer Sperle.

- Dere må drikke med måte, da, formaner fotografen spøkefullt.

- Men vi har ikke lang vei hjem!

Livskvalitet

Alarmen gikk i Nedre Eiker i 1998. Presset på pleie- og omsorgstjenester ville øke dramatisk de neste årene. Politikerne vedtok en ny eldreplan, som slo fast at kommunen skulle prioritere rehabilitering framfor pleie, når det var mulig.

De ansatte skulle arbeide mer “med hendene på ryggen”. De skulle ikke ile til med mest mulig hjelp. De skulle se hva folk trengte for å oppleve livskvalitet og egenmestring.

Resultatet er Bråta bo- og aktivitetssenter, med sykehjem, omsorgsboliger, dagsenter og et vell av aktivitetstilbud både for senterets egne beboere og resten av innbyggerne i Nedre Eiker. Bråta er blitt hele kommunens storstue.

Marit Sperle og venninnene er godt forberedt til høstens første pubkveld. De har vært hos frisør og fotpleier, tatt på pentøy og lagt et diskré lag med sminke.

Klokken 18 presis er lokalet fullt. Venninnene har fått gode plasser. Nå mangler bare Rolf, kjæresten til Marit. Kristoffersen heter han. Noen ganger er det han som spiller til dans på Bråta med trekkspillet sitt.

Det er høysesong inne i «Jaktbua», der bartendere med alle rettigheter tapper øl og blander drinker. Etter et rush fram til halv sju, blir det rolig. Den første drinken varer lenge.

Bartender Eivind Brattås, som også er kokk på senterets kafé, har sett mange fulle folk etter 45 år i restaurantbransjen. Men aldri på Bråta. - Her er alle hyggelige å ha med å gjøre, selv om noen er demente.

Levende musikk

De kommer gående, haltende og rullende, noen alene, andre i feststemt flokk. De kommer fra sykehjemmet i annen etasje, omsorgsboligene og fra hele resten av bygda.

Etter en siste strek med leppestiften er også Mary Dahl (88) klar.

- En kan glede seg til å gå på fest når en er gammel også. Før trodde jeg at det bare var for ungdom. Jeg drikker ikke, men jeg har støtt likt å danse. Sist ble jeg bydd opp av en dame, sier hun og ler.

- Jeg har aldri bydd opp selv. Men jeg har ikke pleid å bli sittende og vente.

Kveldens band, Larsen 3 stjerner, spiller kjente og lett dansbare låter. Stemningen sitter fra første tone. Mary slipper å være veggpryd i kveld også. Arthur Olsen (65) har tatt turen til Bråta for å svinge seg. 88-åringen følger mykt og lett med i dansen med den unge mannen fra Mjøndalen.

- Jeg kommer aldri til å flytte fra Nedre Eiker, hvis det fortsetter sånn. Da vil jeg bli gammel her, sier Vidar Kvam, bassisten i Larsen 3 stjerner, som spiller gratis her i ny og ne.

- Det er kjempemoro å spille her, for folk blir så glade. Når de kommer med gåstolen sin, smiler og er med i takten, da varmer det mitt hjerte. Flere trenger dette her! Jeg skulle gjerne spilt på gamlehjemmet i Hokksund også.

Levende musikk må det være. En kveld ble de gamle avspist med en CD med Vikingarna. Da gikk de i protest. En annen gang var Betales der og spilte Beatles-låter. De spilte så høyt at folk puttet servietter i ørene. Men de ville ikke gå hjem.

Liv og død

- Vi har spurt oss selv hvordan vi vil ha det når vi blir gamle, forklarer aktivitetslederBjørg Marie Monge. Sammen med kulturleder Anita Korneliussen har hun ansvaret for at Bråta er noe mer enn sykehjem og eldresenter. De drar med seg frivillige og arrangerer sangstunder, konserter, bingo, kurs, moteshow og mye mer. Flere dager i uken skjer det noe.

- Folk skal kunne nyte livet, selv om de er brukere av helse- og sosialtjenester. Vi må se hele mennesket og gi dem opplevelser. Dette er psykisk helsearbeid, sier Korneliussen.

Også ungdom var med i planleggingen av Bråta. Nå kommer ungdomsskoleelever hit for å spise og bruke biblioteket. Noen holder data- og SMS-kurs for de gamle. Tenåringene får høre det, hvis de har beina på bordet. Men de blir savnet, hvis de ikke er der.

Når dansen går lystig i storstua om kvelden, er det babysvømming i senterets basseng. I kafeen er det mimretreff for en gruppe Syden-farere.

Samtidig, i etasjen over, kjemper alvorlig syke mot smerter og død. Pårørende som kommer på besøk, må gå like forbi dansegulvet. Men de klager sjelden.

- Noen kommer ned hit. Andre sitter der oppe og slår takten. Slik er livet. Det er å leve og å dø, sier Monge.

Omsider kommer Rolf Kristoffersen, uten trekkspill, og finner sin plass blant jentene fra omsorgsboligene. Han henter et glass til kjæresten og seg selv. Da begynner festen for alvor, også for Marit Sperle.