Politireformen: Skillet mellom små og store steder har økt

Politireformen har gitt størst uttelling for å nå målet om sterkere fagmiljøer som kan håndtere de mest alvorlige sakene, ifølge en rapport fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring.

Politiet skal ifølge effektmålene være til stede lokalt og være synlige for publikum, ha tettere samarbeid med kommunene, samt ha god lokalkunnskap. 

Selv om mange kommuner viser til godt samarbeid med politiet i det daglige, mener særlig små kommuner at politiets tilstedeværelse og lokalkunnskap er svekket.

– Etter vår vurdering har skillet mellom små og større steder økt, heter det i statusrapporten, som ble lagt fram fredag.

• Les også: – Politiet er nærere folk – på nett

– Spisset innsats

Samarbeidet mellom politi og kommuner er blitt mer strukturert de siste årene, men innbyggere i spredtbygde strøk opplever at det samlede tjenestetilbudet er blitt dårligere, lyder konklusjonen.

Dette er sjette rapport i gjennomgangen av politireformen. Evalueringsarbeidet startet i 2016, og det vil etter planen bli avsluttet neste år. Det er Justis- og beredskapsdepartementet som ga direktoratet oppdraget, og i år ble det bedt spesielt om å vurdere politiets synlighet og lokale tilstedeværelse.

– Det har skjedd en spissing av innsatsen, heter det i oppsummeringen.

• Les også: Tilliten til politiet øker

Publikum får gjennomgående bedre tjenester når det skjer noe alvorlig, og samarbeidet med de andre nødetatene fungerer godt, beskrives det. Rasulykken i Gjerdrum i vinter trekkes fram som et eksempel på dette.

Likevel er det fortsatt store utfordringer med alvorlige saker, blant annet knyttet til organisert kriminalitet og digital kriminalitet.

• Les også: Justisministeren: Undersøkelse knuser myter om politireformen

Flere anbefalinger

Politireformen beskrives i rapporten som en krevende reform med ambisiøse mål. Politiet rådes til å vektlegge følgende framover:

• Samarbeid gjennom tett dialog med den enkelte kommune.
• Det må vurderes hvordan politiet kan bli mer synlig og tilstedeværende.
• Innbyggernes mulighet til kontakt med politiet må forbedres.
• Utvikling og bruk av digitale løsninger må forseres.
• Politidistriktene må få til mer samarbeid på tvers av distriktsgrensene.
• Styringen av politiet må bli mer overordnet og langsiktig.

– Vurdere flere patruljer

Hvis man skal nå målet om mer synlig politi lokalt, bør man blant annet vurdere patruljestrukturen og tjenesteplanleggingen, mener direktoratet.

– En mulig løsning er å la patruljene dekke mindre områder. Det kan gi kortere vei til aktuelle hendelser og sannsynligvis også mer synlig politi lokalt. Det vil sannsynligvis kreve flere patruljer, heter det.

• Les også: Politireformen: «Vi har lurt publikum»

En annen løsning er å se på hvordan patruljene er organisert – noe som henger sammen med ressursfordeling mellom funksjonelle og geografiske driftsenheter.

– Forhåpentligvis vil den økte ressurstilførselen i 2020 og 2021, blant annet de 400 covid-19-stillingene, styrke politiets tilstedeværelse og gi rom for flere patruljer, heter det i rapporten.

Hverdagskriminaliteten

Evalueringen beskriver også hvordan politiets og innbyggernes syn skiller lag. For politiet handler ett politi og likere tjenester om alvorlig kriminalitet og alvorlige hendelser, og de er også opptatt av å vise det samlede tjenestetilbudet.

Folk flest er derimot mest opptatt av at politiet følger opp hverdagskriminalitet, forebyggende innsats rettet mot barn og unge, samt at de har tilgang på tjenester som pass, våpenlisens, utlendingsforvaltning og lignende.

Evalueringen bemerker dog at innbyggerne i mindre grad enn politiet er nødt til å forholde seg til de økonomiske rammene, og at de ønsker at politiet skal håndtere både den alvorlige kriminaliteten og hverdagskriminaliteten på best mulig måte.

• Les også: Behov for reform-pause

(©NTB)