På solsiden av norsk eldreomsorg

- Jeg kan ikke klage. Jeg vil helst bo hjemme så lenge som mulig. Hjemmesykepleierne er alle tiders, og så lenge mannen min er noenlunde frisk, går det bra, sier fru Skaugerud, som ble lammet i venstre side etter hjerneslag for 13 år siden.

Etter selv å ha vært nattevakt på sykehjem i 20 år, er det nå hun som er helt avhengig av andres hjelp til nesten alt.

Hadde Skaugerud bodd i en annen kommune, er det ikke sikkert hun kunne nyte sol og blomsterprakt på verandaen, sammen med ektemannen Birger (87).

Fra 4,5 til 40 timer

Hva slags og hvor mye hjelp slagpasienter får, varierer mye fra kommune til kommune. Det viser analyser rådgiver Rune Devold har gjort på grunnlag av opplysninger om rundt 30.000 brukere av pleie- og omsorgstjenester i 24 kommuner.

Devold, som er privat konsulent, har skrevet rapporten «Kostnadsbilder innen pleie og omsorg» for KS, i samarbeid med Ressurssenteret for omstilling i kommunene (RO).

I sitt datamateriale har han funnet 13 slagpasienter med lignende hjelpebehov som Reidun Skaugerud. Fem av dem bor på sykehjem. De andre åtte bor hjemme. Hvor mye hjemmetjenester (hjemmesykepleie og/eller praktisk bistand) disse får, varierer fra 4,5 til 40 timer i uken.

Noen av dem har i tillegg vedtak om rehabilitering eller korttidsopphold i institusjon, trygghetsalarm, mat på døra, pårørende med omsorgslønn, støttekontakt eller plass på dagsenter.

Kommunens kostnader knyttet til de 13 brukerne varierer fra 97.000 til 500.000 kroner i året.

- Vi ser at kommunene innretter tjenestene til slagpasienter veldig forskjellig. Også omfanget av tjenester varierer sterkt. Det kan skyldes både ulik praksis og individuelle forskjeller, sier Devold.

Sju besøk i døgnet

Kommunene skal vurdere hver bruker individuelt, blant annet ut fra sykdomsbilde, bosituasjon og hjelp fra pårørende. Men flere av de fem som bor på sykehjem, hører til i samme kommune. Det kan tyde på at denne kommunen har en annen praksis enn de andre.

I utvalget på 13 er det heller ikke slik at de som får minst hjelp av pårørende, får mest av kommunen. I mange tilfeller er det omvendt.

Tilbudet Reidun Skaugerud har fra Lier kommune, koster anslagsvis 460.000 kroner. Det består av hjemmesykepleie sju ganger i døgnet, til sammen 23 timer i uken, dagsenter to dager i uken og fysioterapi hver mandag. Utstyrt med trygghetsalarm føler Skaugerud seg trygg, også når mannen er borte en tur.

- Det er nesten ikke grenser for hva vi kan få til hjemme for folk som bare har fysiske plager og ikke er demente. Alt skal være prøvd hjemme, før vi tilbyr sykehjem, sier Mona Herheim, leder for hjemmetjenestene i Øvre Lier.

Det er Reidun Skaugerud glad for. Hun har vonde minner fra flere institusjonsopphold og misunner ikke dem som er på sykehjem.

- Historisk sjanse

I hjemmet på Sylling tar ektemannen seg av matlaging, hus og hage. Hjemmehjelpen sa paret opp, da prisen økte. Da Kommunal Rapport kommer, har den hofteopererte 87-åringen nettopp vært oppe på stigen og malt huset. Da vi drar, står han på kjøkkenet og steker pir.

Selv med en «noenlunde frisk» ektemann, får Reidun Skaugerud mer hjelp enn flere av de 13 slagpasientene i Devolds utvalg. Det hadde vært umulig å klare seg med mindre, mener både hun og mannen.

Rune Devold tror ikke statlige normer er det som trengs for å få en mer ensartet praksis og rettferdig fordeling av ressursene i eldreomsorgen.

- Det vil gi et byråkratisk, stivbent og dyrt system som hemmer individuell brukertilpasning, utvikling og fornyelse.

I stedet ser han fram til at flere kommuner analyserer egne tjenester, basert på ny individbasert pleie- og omsorgsstatistikk (IPLOS). Detvil øke deres styringsevne betydelig, mener han.

- De nye kommunestyrene som velges i høst, har en historisk sjanse til å erstatte uønskede forskjeller i eldreomsorgen med bevisste prioriteringer, mer likhet og mer godt begrunnet forskjellsbehandling, sier Devold.

Det eneste Reidun Skaugerud savner, er at hjemmesykepleierne har tid til å sette seg ned og ta en kopp kaffe.

- Men jeg må jo si vi gamle har det godt i dag. Før var det jo ikke noe hjelp å få, sier Reidun Skaugerud.

Priser pleie- og omsorgstjenester

Stipulerte produksjonskostnader for kommunale pleie- og omsorgstjenester. Eventuelle egenandeler kommer til fradrag.

Dagsenter: 50 kroner/time

Praktisk bistand (hjemmehjelp): 275 kroner /time*

Hjemmesykepleie: 360 kroner/time*

Matombringing: 0 kroner (selvkost)

Trygghetsalarm: 3.600 kroner/måned **

Støttekontakt: 100 kroner/time

Omsorgslønn: 100 kroner/time

Korttidsplass institusjon: 11.500 kroner/uke

Sykehjem: Fra 500.000 kroner/år

* Inkludert indirekte tid, det vil si tid til reiser, møter, journalføring etc.

* * Forutsatt én utrykning med sykepleier per måned, inkludert indirekte tid

Kilde: Rune Devold