Økende behov for terapi på tunet

Helsereform, flere antall eldre, større behov for arbeidstrening. Det er noen av årsakene til at det er et økende behov for Inn på tunet-tjenester.

– Det er viktig å få til noen standardiseringer, og å få opp volumet på tjenestene, mener direktør Ivar Pettersen ved Norsk institutt for Landbruksøkonomisk forskning (NILF).

Sammen med forskerkollega Kjersti Nordskog er han i ferd med å avslutte et prosjekt hvor de ser på hvordan kommunene kan bruke grønne tjenester mer systematisk.

– Kommunene har fått ansvar for en del førstelinjetjenester, og leter etter rasjonelle løsninger. Slik er samarbeidet med landbruket kommet i gang, sier Pettersen. Han ser også at kommunene er svært kostnadsbevisste i forhold til de tjenestene de kjøper fra landbruket. Det er også lett og holde orden på disse kostnadene i motsetningen til et kommunalt tilbud hvor kostnadene er spredd på flere budsjetter. Inn på tunet-tjenestene er stort sett økonomisk konkurransedyktige i forhold til kommunale tilbud. Noen ganger er de dyrere, og hvis kommunen velger et slikt tilbud, er det for å gi et skreddersydd opplegg til en bruker.

– Vi ser også at det er korte fleksible kontrakter som er gunstig for kommunen. Den økonomiske risikoen er på tilbyders side, sier Pettersen.

Bondevett som terapi

Jan Michael Berg på Fladberg gård i Sarpsborg kommune har hatt grønne tjenester i over tre år. Han har ingen sosialfaglig bakgrunn, men er det forskerne betegner som naturtalent. Derfor sender også kommunen gjerne brukere til han og kona Camilla.

– Med norsk bondevett og god vilje, kommer du langt, mener Berg. Han har brukere fra Nav, mennesker som sliter med psykiske problemer og rus, samt skoletrøtt ungdom med ulike diagnoser. Berg tilbyr også handikapridning, og ponniridning for barn. Til sammen 19 hester bor på Fladberg. Halvparten eies av folk som leier stallplass.

På Fladberg har de prioritert sikkerhet når brukerne skal være i nærheten av dyra. Og Berg og kona har også gått noen kurs så de kan forstå reaksjonene til folk med psykiske lidelser og rusproblemer.

– I begynnelsen trampet vi i noen ormehøl. Det er fort gjort å si noe galt i forhold til psykiatriske pasienter. Ting vi ikke reagerer på, men som de reagerer veldig på. Men sånt er vi blitt kurset i nå, og da går det greiere, sier Berg.

Han mener også det er bra å ha arbeidsavtaler med brukerne. Da finnes det noen rammer for det man skal gjøre selv om dagsformen er sterkt varierende for dem som kommer på besøk. Det er viktig at ting skjer i et rolig tempo.

– Det nytter ikke å stresse med dyr. Du er her på dyras premisser, sier Berg. Og nettopp det er det mange brukere som setter pris på.

Fyller dagene

På denne kalde vinterdagen er det bare Linda Ortang (41) som skuffer møkk etter hestene. Ortang er på yrkesrettet attføring etter en ryggoperasjon, og er veldig glad for å ha noe å fylle dagene med etter nesten to år hjemme. Hun har alltid vært hesteinteressert, og har også en egen ponni stående på gården. Når hun i tillegg bor like i nærheten har det vært fint for henne å få praksis her.

– Jeg merker at ryggen har godt av bevegelse. Og det er godt å komme seg ut av huset. Dagene blir lange når du ikke har en jobb å gå til, sier Ortang.

Hun ønsker å omskolere seg tilsosialarbeider, og jobbe med barn og unge i en Inn på tunet-setting. Regnskapsjobb med mye sitting kan det aldri mer bli.

– Jeg ser på meg selv mer som en ansatt enn en bruker da, sier Ortang, og får bekreftende nikk fra Berg.

Linda frigjør arbeidstid for bonden, noe som er kjærkomment i en travel hverdag.

Kontinuitet

De fleste evalueringer av Inn på tunet viser at brukerne har godt av kontakt med dyr og trives med å ta mer eller mindre del i arbeidet. Brukerne rapporterer om god trivsel, bedre humør, og økt fysisk styrke. De oppgir at det sosiale fellesskapet er viktig, og at tilbudet gir faste rammer for hverdagen.

– Vi synes Inn på tunet-ordningene definitivt er bra. Men det må på plass kvalitetssikringssystemer som sørger for at kommunene får det de bestiller. Sikkerhet må også prioriteres, sier spesialrådgiver Tommy Hernes i KS.

Også Ivar Pettersen legger vekt på kvalitetssikringsrutiner.

– Det er ikke rapportert om mange uhell, men det er på tide med forsikringsordninger, kvalitetssikringssystemer og faste kontraktstyper mellom kommunen og tilbyder, sier han.

At tilbudet er en viktig inntektskilde for bøndene er helt sikkert.

– Vi har flere ben å stå på. Kona har en lærerjobb. Jeg driver litt som bilmekaniker. Omsorgen står for hele 50 prosent av gårdsdriften. For det går ikke an å leve av en liten gård som dette hvis du bare skal drive med tradisjonelt landbruk, sier Berg.