– Mest sannsynlig hever vi renten i mars, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.– Mest sannsynlig hever vi renten i mars, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

– Mest sannsynlig hever vi renten i mars, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.– Mest sannsynlig hever vi renten i mars, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Norges Bank varsler nytt rentehopp – får kritikk

Både LO, Frp og Rødt kritiserer Norges Banks planlagte renteheving i mars. – Rentene er høye nok, sier Frps finanspolitiske talsperson Hans Andreas Limi.

Som ventet valgte Norges Bank torsdag å holde styringsrenten uendret på 2,75 prosent. Men sentralbanken står fast på at det trolig kommer en ny økning snart.

– Mest sannsynlig hever vi renten i mars, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Denne uttalelsen får kritikk fra flere hold.

– Høyere rentekostnader løser ikke problemene med inflasjonen, og kan heller forsterke de økonomiske problemene for både folk og bedrifter i 2023, sier Frps Hans Andreas Limi.

Han ber Norges Bank avlyse den varslede renteøkningen.

LO: – Det går verre enn Norges Bank tror

Det samme mener LO, som ber sentralbanken droppe alle eventuelle økninger gjennom hele 2023.

– Alt tyder på at utviklingen i norsk økonomi går verre enn det Norges Bank har sett for seg. Så jeg tror at Norges Bank vil måtte moderere seg og kanskje redusere renten etter hvert, sier sjeføkonomi i LO Roger Bjørnstad.

Norges Bank har hevet renten på hvert rentemøte siden mai, totalt seks ganger i 2022. Dette har Bjørnstad vært kritisk til.

– Feil medisin

Han mener sentralbanken bruker feil medisin når de legger importert inflasjon til grunn for renteøkningene.

– Den kraftige prisveksten demper etterspørselen mye i seg selv, og de med lavest inntekt bærer den største byrden. Det er nå snarere behov for å demme opp for konsekvensene av prisveksten for husholdninger, bedrifter og kommuner, sier han.

Stortingsrepresentant Marie Sneve Martinussen fra Rødt mener den høye renten rammer norske familier knallhardt.

– Det er ikke behov for flere renteøkninger, og Norges Bank bør bruke de neste månedene til innse dette. Renten bør settes ned, ikke opp, i mars, sier hun.

Norges Bank viser til usikkerhet

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache sier at den videre utviklingen i styringsrenten vil avhenge av den økonomiske utviklingen.

Beslutningen om å holde renten uendret, er i tråd med hva de fleste ekspertene trodde på forhånd.

Norges Bank viser til at renten er hevet mye på kort tid, og at pengepolitikken har begynt å virke innstrammende på økonomien.

– Det kan tilsi å gå mer gradvis fram i rentesettingen, skriver Norges Bank i begrunnelsen for den siste rentepausen.

Fortsatt høy aktivitet, men også nedkjøling

Utsiktene for norsk økonomi er mer usikre enn normalt, slår Norges Bank fast.

– Aktiviteten i norsk økonomi har fortsatt å stige, og arbeidsledigheten er svært lav, sa sentralbanksjefen på pressekonferansen etter rentemøtet.

Dette er forhold som kunne tilsi å øke renten.

– På den annen side er det utsikter til lavere energipriser enn tidligere lagt til grunn, og de internasjonale prisimpulsene ser ut til å avta, opplyser sentralbanken.

Sentralbanksjefen viser også til at mange bedrifter sier at de venter fall i aktiviteten framover.

– Vi ser tegn til nedkjøling i boligmarkedet. Trenden i ledige stillinger har avtatt og vi så gjennom høsten i fjor at færre bedrifter rapporterte om knapphet på arbeidskraft, sier Bache.

Frykter ny økning

Styringsrenten i Norge er den renten bankene får på sine innskudd i Norges Bank, og den påvirker dermed i stor grad boliglånsrentene – som pleier å være noe høyere.

Norges Eiendomsmeglerforbund er også kritiske til den varslede renteøkningen i mars.

De mener det nå er høy aktivitet i bruktboligmarkedet, og tegn på at mye av priskorreksjonen allerede er tatt ut.

– Samtidig er salget av nye boliger på et lavpunkt. I denne situasjonen bør det ikke legges for stor vekt på utviklingen i bruktboligpriser, når styringsrenten settes, sier administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund, Carl O. Geving.

Han frykter langsiktige skadevirkninger av fallende boliginvesteringer.