Nav-direktør Gudbjørgsrud svarte leserne

Gudbjørgsrud er direktør for fylkeslinjen i Nav og har dermed det overordnede ansvaret for statens innsats ved de lokale Nav-kontorene, som stat og kommune driver i fellesskap.

I Kommunal Rapport papirutgave denne uka kan du lese et intervju med Gudbjørgsrud der han blant annet uttaler seg om statlige stillingskutt, partnerskapet og situasjonen ved Nav-kontorene generelt.

––—

Les spørsmål og svar her:

1. Hva er det viktigste signalet du har fått fra Kommunal Rapports lesere?

2. Hvilket spørsmål har du ikke fått, men vil du gjerne svare på til slutt?

Hilsen

Marte Danbolt

Kommunal Rapport

1. Signalene er jo relativt sprikende (bortsett fra at alle vil ha mer penger, og bare for å understreke det; jeg er heller ikke mot mere penger) og innebærer vel på mange måter at NAV er en omfattende virksomhet som påvirker mange menneskers hverdag. Både de som er brukere og ansatte. NAV forvalter jo mellom 50 og 60 ulike ytelser som utgjør en snau tredjedel av statsbudsjettet, har 17 000 ansatte og to styringslinjer. Det indikerer jo en ganske stor kompleksitet, og svært mye vi skal lykkes med samtidig. Det er en meget krevende oppgave, og det gjør nok også at vi må prioritere mer enn mange (også NAV) liker - samtidig som vi (som i år) skal forholde oss til stramme budsjetter. Jeg er nok relativt ydmyk i forhold til at vi vil ikke vil lykkes med alt samtidig, og jeg skjønner jo at noen sikkert kan bli provosert når jeg hevder at det (alltid) er mulig å effektivisere. Det mener jeg imidlertid å ha relativt god dokumentasjon på. Samtidig er det et vanskelig budskap å komme med når vi har mange ansatte som opplever en meget krevende hverdag, og det objektivt sett også er ressursknapphet flere steder.

2. Hva synes du NAV har lykkes med?

Etableringen av NAV, som er en meget stor og krevende forvaltningspolitisk reform, har vært en suksess. Det er gjennomført uten store konflikter mellom stat og kommune (som var en åpenbar risikovurdering før reformen). Kvalifiseringsprogrammet har gitt muligheter for mange, og en overgang til arbeid eller utdanning på mer enn 50 prosent (så langt) for en gruppe som i utgangspunktet stod ganske langt unna arbeidsmarkedet er i min bok et godt resultat, nye telefoniløsninger som etterhvert begynner å gi bedre resultater for brukerne og oppbygningen av pensjonsprogrammet er noen reformer i reformen som har vært bra. Etter min mening, er det nå viktig å bruke mer innsats på oppfølgingsarbeidet i NAV. Slik sett kunne også jeg tenkt meg et hyggeligere budsjett i 2011 - men vi skal få til forbedringer også innenfor den rammen vi faktisk har. Den er tross alt på en del milliarder kroner.   

Hei tidligere KS kollega, lykke til i krevende jobb!!

Styret KS Agder  gjorde følgende vedtak etter et nyttig møte med våre to fylkesdirektører i Agder

Styret er bekymret for følgende forhold og ber om at dette tas videre i konsultasjonene med staten og at forholdene vurderes i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett

* Nedskjæringene som er gjennomført på de lokale NAV kontor på statlig side fører til en uholdbar arbeidssituasjon

* Manglende satsing på oppgradering av et foreldet datasystem som gir en svært krevende arbeidssituasjon og dårligereservice

* Alt for stor portefølje av tiltak i NAV, 58 forskjellige tiltak med tilhørende beskrivelse, virker svært forvirrende både på ansatte og brukere

Til kulepunkt 2

I diskusjonen kom det fram at vi i Norge har utviklet datasystemer i verdenstoppen på to områder, skatt og vei, det første merker vi ved at vi kan levere selvangivelsen på sms bl.a. Disse utviklingsprosjektene har kostet ufattelig mye penger.(Apropos ditt utsagn om at det kreves milliarder)

Jeg vet hva du svarer, Bjørn,  men vi kan vel ha en felles undring over at våre ressurser er fordelt såpass skjevt?

Et velfungerende NAV IKT må komme veldig raskt og kan i følge våre politikere ikke tas av løpende drift.

Jan Inge Tungesvik

Regiondirektør

Region Director

Hei,

Jeg slutter meg til styret i KS Agders kloke vurderinger på dette punktet. Særlig lengre tror jeg ikke jeg kan gå siden jeg er ansatt og ikke folkevalgt.

mvh

Bjørn G.

Hei

Det ser ut som om det er NAV kontorene som må bære kuttene i hovedsak for Hordalands budsjettet (statlig del). På grunn av at vi angivelig hadde overforbruk i fjor må vårt kontor nedbemanne med 8 på statlig side.  Når vi er ferdig nedbemannet vil vi være færre enn vi var i Aetat Åsane før NAV reformen.  Det vil si at hele trygdekontoret har forsvunnet.  Selv om en del arbeidsoppgaver er overflyttet til andre enheter så er omfanget av arbeidsoppgaver lagt til NAV kontorene ikke i samsvar med bemanning.  Det er heller ikke gjort gode analyser på hva som er håndterlig arbeidsmengde for den enkelte.  Vi reagerer også på at noen enheter er pålagt produksjonskrav og måles/budsjetteres i forhold til dette, mens andre enheter blir fordelt etter antall ansatte + driftsutgifter.  Det er grunnleggende udemokratisk og urettferdig at i en så stor organisasjon som NAV så er det mange ulike former for budsjett/ressurspraksis.

Når det presenteres som et lite kutt på 3% så gir dette inntrykk av å være håndterlig uten dramatiske konsekvenser for medarbeidere eller organisasjon.  Det vi ser er at flere kontor vil få en enorm økning av arbeidsoppgaver pr. ansatt i tillegg til at flere kollegaer vil måtte skifte arbeidsplass og gjerne arbeidsoppgaver de ikke nødvendigvis er motiverte for da jobbskifte ikke er initiert etter eget ønske.  Budsjett håndteringen har vært dårlig utført så langt og bærer preg av å ville “sparke ballen” nedover i systemet.  Vi som jobber nederst føler oss dolket av ledelse og øvrige ledd og har langt på vei mistet tiltro til at noen i organisasjonen er villige til å se eller motvirke den prosessen som nå skjer.  Vi er klar over at utgiftene til IKT er gigantiske og det syntes som om det er greit at det er medarbeidere på nav kontor og brukerne som skal betale den prisen.

I Hordaland er det gitt et driftsbudsjett på vel 455 000 000.  Av disse er ca. 155 000 000 til NAV kontor.  2/3 av budsjettet er allerede fordelt til spesialenheter og fylkesledd.  Jeg forstår ikke hvordan en slik fordeling kan sies å fylle vilkårene til de kriteriene som fulgte sentral budsjettet hvor det ble presisert at ytelse og oppfølging til brukerne skulle skjermes så langt det lot seggjøre.

 Siv Sangolt

Hei,

Jeg har stor forståelse for at dette er krevende, og Hordaland har en utfordrende budsjettsituasjon. Budsjettpraksisen overfor fylkene er at det overføres midler til hvert enkelt fylke ut fra den rammen man får sentralt. Fylkesrammene er fordelt etter “objektive” kriterier som demografi, arbeidsmarked, levekår etc. Slike modeller (som også for inntektssystemet for kommunene, for eksempel) blir sjelden oppfattet som rettferdige av alle. NAV har for øvrig fått et pålegg fra regjeringen å utforme en ny budsjettfordelingsmodell. Den vil sannsynligvis gjelde fra 2012. Etter at fylkene har fått fastsatt sine rammer må det prioriteres i forhold til utfordringene i det enkelte fylket, som kan variere noe. I tillegg har de fått noen føringer som at ingen faste ansatte skal sies opp. Hordaland har utfordringer knyttet til restansemengde på ytelser og normtider, samtidig som det selvsagt også er behov for mer ressurser til oppfølgingsarbeid i NAV kontor. Summen av behov og midler står dermed ikke helt i forhold til hverandre, og gir grunnlag for noe av bekymringen du fremfører. Samtidig er vi nødt til å forholde oss til de rammene som Regjeringen og Stortinget fastsetter for oss, og må forsøke å finne best mulige løsninger innenfor disse. I tillegg må vi jobbe med å “effektivisere” i stort som å få en mer effektiv ytelsesforvaltning, flere brukervennlige selvbetjeningsløsninger og flere løste saker i kontaktsentrene (telefoni). Ikke noe av dette er løst “over natta”, men jeg har tro på at det er mulig å få til forbedringer som vil monne over noe tid.

mvh

Bjørn G.

Dersom en ansatt som går på AAP skulle bli syk genererer dette mye administrativt arbeid og dermed kostnader. Den ansattes lønn må justeres, samtidig som dette må meldes inn til KLP. Er det noen mulighet for å gjøre noe med dette slik at administrasjonen av ordningen blir mindre kostnader?

Vennlig hilsen

Janne Gry Lunde

Hei,

Jeg er litt usikker på om jeg skjønner spørsmålet ditt fullt ut. Hvis det her dreier seg om at NAV utbetaler en ytelse hvor det foreligger et refusjonskrav mot en tjenestepensjon i KLP er det ikke til å unngå at det blir noe mer administrativt arbeid enn i saker uten slike krav. Antakeligvis ligger løsningen i bedre samhandling mellom KLP og NAV, men - igjen - jeg er ikke helt sikker på om jeg har forstått spørsmålet ditt riktig.

mvh

Bjørn G.

Er det fra sentralt hold i NAV intensjon om at alle landets NAV kontor skal drive oppfølging av brukere i henhold til NAV sin intensjon om brukere i arbeid og aktivitet, eller vil en være fornøyd med NAV kontor hvor disse oppgavene er sentralisert til større kontor og de minste kontorene blir tilnærmet kundemottak?

Mvh

Ingunn Toft

Hei,

Ambisjonen er at det skal gis arbeidsrettet oppfølging i alle NAV kontor. Dette skal skje med kvalitet og effektiv bruk av ressurser. Derfor er det nok fornuftig mange steder å samarbedie mellom NAV kontorene. For øvrig er dette et særdeles viktig område å jobbe med forbedring på.

 mvh

Bjørn G.

Hei.

Jeg lurer bare på hvordan i himmelens navn detgår an å forsvare stillingskuttet i NAV lokal som allereie slit som det gjer! I begynnelsen på NAV reforma vart alle lov “ei dør inn”, og alle vart lovd en saksbehandler. Det var ingen av dere som gjekk ut å fortalte at dere allerede da begynte med å trekke ut stillinger, selv om oppgavene fremdeles var i lokal kontoret! Det vart og skapt en formening om at alle skulle kunne alt! Jeg vil svært gjerne at du kommer til et rimelig stort lokal kontor og prøver deg noen dagen i mottaket så kan du se hvordan  opplever dagen vår! NAV er blitt nermest et skjelsord, og du ser det på de fleste i det de kommer inn døren… Veilederene i mottak må tole utrolig mye dritslenging, ja til og med å bli spyttet på!!! I 2011 er det faktisk gode NAV medarbeidere som bli spyttet på! Kan du forstå det! Å gå på jobb daglig å få høre hvor inkompetent du er og ikkje kan noen ting…. Det som er det beste med hele greia er jo at vi i NAV skal hjelpe folk tilbake i arbeid, og legge til rette for  at folk skal kunne kme tilbake i arbeid. Dette er jo totalt fraverende i NAV! Ikkje har vi bedriftshelseteneste heller….. Det er ingen som følger oss opp…. Personlig har jeg flere ganger spurt om hev/senke bord da jeg til tider har vond rygg, men det går ikke an å få tak i…. Sitter allerede ca 10 timer daglig på jobben, hadde vært fint å i alle fall kunne få stå litt når jeg jobber. ja for det er slik! Kommer osm regel på jobb 07:00 og sitter som regel til 17:00 eller 18:00. Og allerede da blir jeg ikke ferdig med det jeg skal! Og slik har vi det alle sammen!! Skal vi noen gang kome oss ovenpå, begynne å få føleg opp slik intensjonen med NAV reformen var, så må vi ikke miste flere folk!! Det hadde og løst mye vis brukerne kunne få ringe Foprvaltninga selv! Det er jo håpløst at veildere i mottak på lokalkontor skal vere mellomleddet!! For ikke å snakke om datasystemet! Vi har syv forskjellige program vi jobber i hver dag!!! Siste vi hørte var at det kommer sikkert et fullverdig systen i 2020! HALLO!!! Det er 13 år etter reforma kom det! Nei det er bare så latterlig, rett og slett. Jeg liker godt jobben min, men nå må det begynne å legges til rette for at vi skal få beholde medarbeidere med kompetanse som vi beøver. Ingenting du prøver å bortforklare kan måle seg med det å ha nok ressurser. Sett ut i fra SAKSMENGDEN, og ikke FOLKETALl!!!!!!!!!!!!

 Hilsen frustret NAV ansatt i Møre og Romsdal

Hei,

Her var det litt av hvert. Synd at du opplever hverdagen slik. Jeg har jobbet i NAV i tre måneder, og har allerede prøvd meg ute i noen NAV kontor. Det betyr selvsagt ikke at jeg har full oversikt over hverdagen i alle. Samtidig er jo heldigvis ikke dine erfaringer helt i tråd med de løpende undersøkelsene vi gjennomfører knyttet til arbeidsmiljø. Den siste fra i fjor høst viser en klar fremgang, at de fleste trives på jobben og har tro på NAV-reformen. Ut fra det du skriver, opplever du en litt annen situasjon, og jeg kan jo ikke tibakevise det. Når det gjelder IKT og økonomi viser jeg til det jeg har svart på tidligere. Her er det vel ikke helt sikkert at vi er på forskjellige planeter, men vi ordlegger oss nok på litt forskjellige måter.

mvh

Bjørn G.

Ved Nav Ringsaker var det pr. januar 2011  - 1509 aktive AAP- saker ( AAP= personer med arbeidsavklaringspenger). Av disse 1509 personene på AAP var 130 under 25år.

Hver veileder som jobber med disse sakene ved NAV Ringsaker har gjennomsnittlig 190 bruker. Ved en gjennomgang viser det seg at  dette betyr en kapasitet til direkte oppfølgingsarbeid overfor den enkelte bruker ( kontakt med bruker, innsøkning til kurs/tiltak, samhandling med tiltaksarrangører etc) på  gjennomsnittlig 5 timer pr. bruker pr. år.

Budsjettet  2011 på statlige side i Nav Ringsaker   betyr en reduksjon på 5 årsverk i forhold til 2010. Dette medfører blant annet at AAP- brukere sikres inntekt, men blir på passive tiltak da det blir enda mindre kapasitet til direkte brukeroppfølging. Konsekvensene for flere kan bli at de går over til sosialhjelp etter et AAP - løp uten reell avklaring.

Mener NAV-direktøren  at dette er en situasjon og utvikling som er i henhold til NAV - reformens intensjon om flere i arbeid og færre på stønad ?

Hvilke data har NAV- direktøren sentralt som beskriver denne situasjonen og utvikling?

Med hilsen

Ole Martin Hermansen

Kommunalsjef Ringsaker kommune

Hei,

Vi jobber nå med å gå gjennom arbeidsprosessene på AAP i flere NAV kontor. Metoden som brukes heter Kontinuerlig Forbedring (KF). Gjennom disse prosjektene - som vi kommer til å spre erfraingene fra i større skala - ser vi at det er mye å hente på å endre arbeidsrutiner og effektivisere prosesser. Vi ser også at effektiviteten og kvaliteten varierer mellom kontorene, og at det er betydelige gevinster å hente på å heve gjennomsnittet. Samtidig er jeg enig i at saksmengden på AAP er stor, og at vi har et betydelig antall som er knvertert fra tidligere ordninger som rehabilitering, attføre og tidsbegrenset uføre. Det vil derfor ta noe tid før vi har “bygd ned restansene” på en god nok måte. I tillegg er det en viktig ambisjon å se etter alternative muligeheter til AAP - det vil si å få brukerne ut i jobb. I tillegg er det vel heller ikke alltid slik at det er en direkte sammenheng mellom antall timer brukt og kvalitet. Men jeg erkjenner at AAP volumet er utfordrende. Den løpende statistikken som viser utviklingen doukumenterer det godt.

mvh

Bjørn G.

Organiseringens betydning for gode tjenester:

Slik jeg har forstått det har den såkale generalistmodellen blitt erklært død av NAV selv. Tidligere direktør Tor Saglie sa at det sier seg selv at i et kontor som håndterer 44 ytelser kan ikke alle medarbeider kunne alt. Likevel registrerer jeg at en lignende organisering er på fremmarsj ved en del kontorer jeg kjenner til. Fra mitt ståsted er det tre meget gode grunner til å ikke organisere kontorene på denne måten: 1. Arbeidsmiljø: Arbeidstilsynet pekte i sin avsluttende rapport i den store gjennomgangen av NAV at generalistmodellen var en “vesentlig slitasjefaktor” for medarbeidere i NAV. 2: Nedbygging av kompetanse: Sosialt arbeid i NAV (den kommunale biten) bygges ned fordi medarbeidere ikke får jobbe daglig med faget sitt men må spre seg på mange områder. Dette sett fra et kommunalkt perpektiv, men det gjelder sikkert også fra statlig hold. 3: Aller viktigst er at punkt 1 og 2 ikke bidrar til bedre tjenester til publikum (slik jeg ser det). Intensjonen med NAV var vel en dør inn, ikke en dør inn til diverse konsulenter som kan litt om alt men mangler all form for spisskompetanse.

Mine spørsmål blir da: Erdette slik NAV ønsker å organisere kontorene selv om NAV selv har erklært modellen død? Er det en ønsket utvikling at alle medarbeidere i NAV skal kunne håndtere flest mulig problemstillinger, eller vil man ha en sammensatt gruppe medarbeidere med spisskompeanse på de enkelte feltene som til sammen gir et tilnærmet skreddersydd tilbud til brukere med sammensatte problemer? 

 Jeg håper min bekymring for utviklingen ikke er reell, men jeg mener å se en holdning fra NAV sin side at de ansatte skal i for stor grad være generalister.

Med hilsen Vidar Bjørnø Byholt 

Hei,

Svaret her er ganske enkelt: Nei. Vi har et omfattende tjenestetilbud og alle kan ikke kunne alt. Men det betyr også at vi ikke kan være spesialisert på alt. Samtidig er jeg opptatt av at det skal være en viss systematikk og gjenkjennbarhet i brukeroppfølgingen på NAV kontorene. I tillegg har vi støttetjenester som arbeidsrådgivningskontorene og arbeidslivssenterne. Det er viktig at disse supplerer og bistår NAV kontorene på en god måte med ytterligere spesialisert kompetanse.

mvh

Bjørn G.

Hei.

Jeg har flere spørsmål til NAV-direktør Bjørn Gudbjørgsrud etter oppsigelse av 28,4 % av tiltaksplassene i bedriften innen 1. august 2011.

1. NAVs kravspesifikasjon for plass i det tidsubegrensede tiltaket TIA (Tilrettelagt arbeid i arbeidsmarkedsbedrifter) sier at tiltaket er for deltakere som har liten mulighet for å få arbeid i det ordinære arbeidslivet og har også ofte høy alder. Deltakerne mottar lønn fra bedriften. Bedriften har i siste versjon av oppsigelsesbrevet fra NAV (31.01.11) fått beskjed om at nedtrappingen av 5 plasser skal skje ved “naturlig avgang”  innen 1. august 2011(?!) evt. 3 plasser fra 1. mars 2011 (??!!)…. Vi vil trolig få naturlig avgang (pensjon, trygd eller ordinært arbeid) på en person i 2011 og en i 2012! Betaler NAV likevel fram til den naturlige avgangen?

2. Hvordan vil det lokale NAV bidra til at skadevirkningene for den enkelte deltaker i skjermet virksomhet blir minst mulig?

3. Har NAV oppfølgingsressurser når det er de svakeste med stort oppfølgingsbehov som rammes?

4. Vil NAVs sparte utgifter flyttes over fra tiltaksplass til arbeidsavklaringspenger/uføretrygd/andre utgiftsposter?

5.  Hva med fattigdom for den enkelte?

6.  Mener NAV at alle i tiltak er kapable til ordinært arbeid?

Med vennlig hilsen

Stein Olav Rogne

Hovedtillitsvalgt Bodø Industri AS

Hei,

Det har jo “blåst” litt knyttet til tiltaksgjennomføringen i Nordland, som en konsekvens av at bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak ble redusert i budsjettet for 2011. NAV er jo nødt til å forholde seg til de vedtak som gjøres i Stortinget, og når det bevilges penger til 3800 færre plasser i 2011 enn i 2010 vil jo det få noen konsekvenser. NAV Nordland har vært tydelige på at reduksjon i tiltaket Tilrettelagt arbeid i arbeidsmarkedsbedrift (TIA) forutsetter naturlig avgang eller omplassering til alternativt tiltak. De har også sagt at ingen som er i TIA skal miste sitt tilbud. Men Nordland er jo, som andre fylker, nødt til å prioritere innenfor de rammene de har.

Som i spørsmål 1. er detselvsagt viktig å se etter alternative tiltak. Men - igjen - vi kan ikke “trylle” fram budsjettmidler vi ikke har. Dermed må det prioriteres best mulig. At Nordland vil prioritere VTA (varig tilrettelagte arbeidsplasser) og TIA oppfatter jeg at de har vært tydelige på.

Spørsmålene dine krever egentlig lange og omfattende svar, men det er begrenset hva jeg klarer i et kort nettmøte. I tillegg forutsetter jeg at du har en løpende dialog med NAV i Nordland.

mvh

Bjørn G.

Hei

I hvilken grad er behovet for eksempel til brukere med psykiske lidelser har til tillit, forutsigbarhet, kontinuitet og oversikt i varetatt i organiseringen NAV og hvordan gjenspeiler dette seg i eks når NAV velger tiltaksarrangør.

Med hilsen

Ralph Bjørnson

Hei,

Brukere med psykiske lidelser er høyt prioritert i NAV. Det er øremerkede midler og personer som følger opp dette i hvert fylke. Vi har egne plasser for denne målgruppen, men det vil nok være noen variasjoner mellom kommunene (som vi jo har ca. 430 av, med tilhørende 457 NAV kontor). Å skreddersy tiltaksopplegg for den enkelte bruker er noe vi jobber med, og ser at vi kontinuerlig må følge opp og bli bedre på.

mvh

Bjørn G.

Hvorfor må vi brukere av NAV nesten alltid møtes med så negative og rigide holdninger blant personalet i NAV.

Det kan nesten virke som om enkelte leter etter måter for å være mest mulig negativ i stedet for å være en smule løsningsorientert.

Et enkelt eksempel:

Det å få justert opp skattetrekket etter eget ønske burde være en enkel sak. Sendte inn en felles e-post til NAV og Vital om en økning på 3%. Dagen etter fikk jeg en hyggelig melding fra Vital om at det var registrert. Nesten som forventet søkte NAV etter en mulighet for å være vanskelig, meldingen derfra var at det ikke var mulig å rette opp skattetrekket. I så tilfelle måtte jeg ta kontakt med Skatteetaten for å få nytt skattekort.

Jeg logget med inn på Skatteetaten der står det jeg viste fra før, ønsker man skattetrekket justert opp så er det bare å gi beskjed til arbeidsgiver. Jeg tok kopi av denne siden og sendte den til NAV (eller på folkemunne

Nesten Alltid Vanskelig), nesten som forventet fikk jeg ikke skattetrekket justert.

Mitt spørsmål eller henstilling blir, er det ikke mulig å få personalet

kurset med sikte på være mere løsningsorientert i stedet for slike rigide og negative holdninger?

Når noe så enkelt som å få økt skattetrekket sitt blir et stort problem så må det være en klar indikator på at det et rimelig stort behov for en

holdningsendring.

NB! Dette er ikke et engangstilfelle, forrige år måtte jeg sende en

henvendelse til hovedkontoret i Vadsø som så ga det aktuelle NAV-kontoret instruks om å justere skattetrekket.

Hei,

Som jeg redegjorde for tidligere har NAV årlig svært mange brukere og utbetalinger. Svært mange mottar “lønnsutbetaling” fra NAV. Disse utbetalingene går via våre sentrale IKT systemer, og for å sikre at alle utbetalingene foregår med riktigskattetrekk blir alle trekkene lagt inn etter elektronisk overføring av skatteopplysninger fra Skattedirektoratet. Dette kan nok ha gjort at noen - som deg - opplever litt svakere service fra det lokale NAV kontoret på dette området enn tidligere. Dette skyldes ikke negative holdninger og uvilje hos de ansatte i NAV kontorene. Men jeg tar med meg dine forbedringsforslag!

mvh

Bjørn Gudbjørgsrud

«Alle» kjefter på Nav, men det er sjelden det fremgår om det er den statlige eller den kommunale delen av Nav folk flest klager på.

I min tid som ansatt på sosialkontor var det vi som måtte yte nødhjelp mens brukerne ventet på svar på trygdesøknader - er det slik fortsatt?

Som Nav-direktør har du vel egentlig ikke så mye ansvar for bemanning og ytelsesnivå når det gjelder økonomisk sosialhjelp?

Hilsen tidligere sosialarbeider.

Hei,

Vet ikke om det er riktig at «alle» kjefter på NAV. Noen ganger kan det kanskje seg slik ut gjennom ulike medieoppslag, men vi gjennomfører jo systematiske brukerundersøkelser som gir et litt mer nyansert bilde. I enkelte situasjoner vil det fortsatt være slik at det kan være aktuelt å betale ut sosialhjelp i påvente av at saksbehandlingen på statlige ytelser blir ferdigstilt. Å forkorte saksbehandlingstiden på ytelser som NAV har ansvaret for har imidlertid veldig høy prioritet. Nettopp for å unngå slike situasjoner. Gjennom 2010 klarte vi å forkorte behandlingstiden ganske mye, men det er fortsatt en del som gjenstår.

Når det gjelder nivået på økonomisk sosialhjelp, så bestemmes det av kommunen, men det foreligger en statlig norm som de fleste kommuner følger. I tillegg kommer supplerende stønad som vil variere etter individuelle behov (men dette kan du jo som tidligere sosialarbeider). Bemanningen er jo også kommunen ansvarlig for på dette området. Samtidig vil det være slik at hvis stat og kommune klarer å jobbe godt sammen i NAV-kontorene og utnytter ressursene og virkemidlene (f. eks. Kvalifiseringsprogrammet) på en best mulig måte, så vil dette være en stor fordel for sosialtjenestebrukerne. Dette er jo også litt av poenget med NAV - en dør inn til både statlige og kommunale ytelser.

mvh

Bjørn G.

Innleiingsvis vil eg presisere at det er positivt at Gudbjørgsrud meiner det er rett å dreie merksemda mot det som skjer lokalt og den enkelte brukar. Erfaringa mi og med mange fleire er at den øvste Nav-leiinga går i feil retning med dei grepa som no vert gjort, der ting skjer i feil rekkjefølgje. Vi kjenner oss makteslause når Nav-leiinga ikkje vil innsjå eller innrømme den faktiske situasjonen for mange Nav-kontor og brukarane av desse.

 1.  Når vil eit fullt integrert datasystem for dei lokale Nav-kontora vere utvikla og implementert, slik at tilsette slepp å arbeide dagleg med 8 - 10 dataprogram der dei mest gammaldagse er dosbaserte system frå 80-talet?

 2.  Mange Nav-kontor opplevde kutt også i etableringsfasen. No registrerer vi at Gudbjørgsrud forsvarer kutt med både effektivisering og kvalitetssikring der gevinsten vert teken ut før omstillingstiltaka er gjennomført og fått sett seg. Eller vert det ikkje slik, m.a.o vil den sentrale Nav-leiinga synleggjere ressursbehovet for ågjennomføre ei tilfredsstillande omstilling der effektivitetsgevinsten ikkje vert teken ut før “verdiane er skapt”?

 3.  Har Nav takhøgde for å gjere tilpassingar for å kompensere for uheldige utslag ved lokale Nav-kontor som følgje av sentrale prioriteringar og budsjetteringssystem, eller skal budsjettkutta gjennomførast fullt ut over alt uansett kva konsekvensar det får for tilsette og brukarar ved ulike Nav-kontor?

 4.  Kva initiativ vil staten ta overfor partnerskapet med sikte på virkemidler for å møte dei sosiale utfordringane som kjem for fullt dei næraste åra som følgje av 1 av 3 dett ut av den vidaregåande skulen?

Mvh

Rune Sjurgard

Rådmann i Herøy kommune i Møre og Romsdal

Hei,

Har lest intervjuet med deg i Kommunal Rapport. Kritikken din er relevant på noen punkter, men partnerskapet er en krevende konstruksjon som krever at både stat og kommune strekker seg litt. Jeg registrerer jo også at det er variasjoner mellom fylker og mellom kommuner i hvilken grad det fungerer etter intensjonen. Graden av suksess hviler etter min erfaring både på stat og kommune. Din forståelse av staten som EN aktør er nok også litt annerledes enn min. Men til spørsmålene dine:

1. Det er riktig at IKT systemene i NAV er gamle, sammensatte og mange. I tillegg har vi sannsynligvis landets mest komplekse IKT arkitektur. Det gjør at det koster litt mer hver år å holde dem i drift. Slik sett er dette også en årsak til budsjettutfordringene vi opplever i år. NAV har i lang tid vært i dialog med vårt departement (staten) om dette, og er nå i ferd med å gjennomgå kvalitetssikringsprosjekter (KS1 og KS2) som er nye krav for alle store statlige investeringer. Et nytt (eller nye IKT-systemer) som svarer til behovene du beskriver i NAV vil kreve milliardinvesteringer, og er selvsagt avhengig av prioritering og bevilgning i Regjeringen. For NAV er moderniserte IKT løsninger en hovedprioritet. Men som kommunene er også NAV en politisk, budsjettstyrt organisasjon som må drive virksomheten innenfor de rammene som Stortinget bevilger. Derfor er det umulig for meg å angi et presist tidspunkt på ditt spørsmål.

2. Som rådmann forsvarte jeg også de budsjettene vi laget. Det betyr ikke at jeg ikke kunne ha ønsket meg mer penger. På den annen side så jeg også der at det var mulig å drive virksomheten på mer effektive måter, og slik sett oppnå likeverdige eller bedre resultater med mindre ressurser. Hvis du ser på nivået på frie inntekter pr. innbygger i kommunene og kvalitet og kvantitet i tjenestetilbudet er dessverre ikke sammenhengen særlig sterk. Det indikerer at noen kommuner driver mer effektivt enn andre. Slik er det i statlig virksomhet også. Ellers er jeg enig i at store omstillinger som regel betyr “pukkelkostander”, og at det tar noe tid før gevinstene kan tas ut. Jeg kunne nok ideelt sett ønsket meg større kompensasjon i en oppbyggingsperiode, men hvis jeg mente det var umulig å utvikle virksomheten innenfor de rammene vi faktisk får tildelt burde jeg jo funnet meg noe annet å gjøre. Siden jeg bare har vært her tre måneder, synes jeg det er litt tidlig. Dessuten er NAV en veldig stor organisasjon som betjener 2,8 millioner brukere pr år, forvalter (betaler ut) mer enn 300 mrd. kroner i året, eller 10 000 kr i sekundet. Jo mer vi klarer å effektivisere i ytelsesforvaltningen, desto merrom får vi også til å prioritere NAV kontorene. Slik NAV er sammensatt, krever det både sentral styring, kontroll og spesialisering på den ene siden, og lokal fleksibilitet i utviklingen av felles NAV kontor på den andre siden. Generelt sett mener jeg det er en fallitterklæring hvis vi som jobber som ledere i offentlig sektor mener vi har funnet den optimale måten å jobbe på. Det har vi sjelden.

3. Vi har nok i liten grad en pott med skjønnsmidler. Slik situasjonene er nå, må vi basere oss på at vi finner løsninger innenfor de rammene som finnes innenfor det enkelte fylke.

4. Det finnes en rekke prosjekter på dette området allerede i dag. I stor grad handler det om spre disse ut i større skala. Ellers har vi en løpende dialog omkring virkemiddelbruk for denne målgruppen.

m.v.h.

Bjørn G.

Hvorfor er det så ulik praksis og gjerne kunnskapsløs behandling hos de ulike NAV-lokalkontorene i møtet med ME- pasienter?

Økonomisk støtte til de få behandlingstilbudene som finns blir etter det jeg hører, også ulikt praktisert i kommunene.

Hei,

En av de viktigste verdiene i NAV er at alle skal få et likeverdig tjenestetilbud uavhengig av bosted. Det jobber med kontinuerlig, men vi ser at vi langt fra er i mål på dette området. De fleste av våre ordninger er regelstyrte med hensyn  til vilkårsvurdering og saksbehandling. Dette vil være styrende for utfallet i den enkelte sak. Samtidig vil det rom for noe skjønnsutøvelse. Noen grupper kan også trenge mer av dette ift. sine individuelle behov. Du har helt sikkert rett i at vi kan bli bedre ift den gruppen du snakker om. Samtidig er regelverket politisk bestemt, og NAVs oppgave må primært være å forvalte dette etter det som er intensjonene i regelverket.

mvh

Bjørn G.

Nav arbeidsplasser i distriktene 

Distrikter med lite variert arbeidsplasser, spesielt på kysten ,har og mange  som er i Nav. Dette er ikke bra for distriktene og for dens utvikling. Jeg  er av den oppfatning at nav-arbeidsplasser innen kultur, håndverk, aktiviteter, kafe, arbeidsplasser som bare trenger et hode og

høretelefoner og lignende bør benyttes til nav-arbeidsplasser gjerne bare 4  timers arbeid. Dette er med å skape mer levende bygder som gjør det mer trivelig å bo i distriktene. Slik det nå er er det et herk å se alle nav-folk som spiller bingo på formiddagen eller som jobber «gerning» med å bygge til barna.

Hva vil nav gjøre med dette.

Hei,

Er ikke helt sikker på om jeg griper kjernen i spørsmålet ditt. Men det handler kanskje om to ting: Mennesker utenfor arbeid som burde eller kunne ha vært i arbeid og innretningen på de tiltaksplassene NAV benytter seg av? Til det første, så handler jo dette om volumet og kvaliteten på brukeroppfølgingen i NAV kontorene. Det er en hovedprioritet for oss å bli stadig bedre på dette området. Heldigvis ser vi at de kontorene som har vært i drift en periode er bedre enn de som er nylig etablert. Det indikerer at vi er på rett spor. men det er et langt lerret å bleke. Når det gjelder det andre, så jobber vi kontinuerlig med å bli bedre på å få større effekt i tiltakene med hensyn på overgang til jobb. Dette vil også alleNAV kontorene bli målt eksplisitt på i 2011.

m.v.h.

Bjørn G.