Nå overvåker dronene Alver

– I det siste har vi vært ganske ofte ute og flydd. Det er knappe 14 dager siden dronepilotene ble ferdige med kurset, sier Kjetil Spurkeland, tjenesteleder for drift og vedlikehold  i Alver kommune.

– Dronene har vært i lufta rundt bygninger. Det har også vært en tilstandsovervåking av en fotballbane for å sende dokumentasjon til idrettslagene om at det var blitt en liten «potetåker» der. Du kan smile av det, men vi har mange brukere som spør hvis vi stenger noe. Da må vi av og til vise hvorfor, forteller Spurkeland.

Kommune og firma i samarbeid

Sammenslåingskommunen Alver har i to år vært i et pilotprosjekt hvor de med støtte fra Innovasjon Norge har forsøkt å finne ut hvordan de kan bruke droner til å spare kostnader og tid, samtidig som man øker kvaliteten på informasjonen de får inn.

Nå er prosjektet avsluttet. Kommunen har etter en anbudskonkurranse inngått en avtale med det private firmaet RegioX om bruk av droner og datafangst, analyse og visualisering.

Som en del av avtalen har firmaet stått for opplæring av kommunens dronepiloter, og det er firmaet som trår til når de mer spesialiserte flygingene skal gjennomføres.

– Det er kommet nye regler for dronesertifikater. Det vil si at kommunens piloter ikke blir de proffe dronepilotene som flyr uten å kunne se dronen, eller flyr med større enheter. Der trenger vi en samarbeidspartner. Hvis vi skal lage kartdata, betyr det gjerne å fly over større geografiske områder og vi kan ikke gjøre det med de sertifiseringene vi har, sier Spurkeland.

Tverretatlig nytte av dataene

For det er ikke bare fotballbaner dronene skal overvåke. Prosjektet avdekket at så godt som nesten alle kommunens etater kan ha nytte av datagrunnlaget som dronene skaffer. Ved en hjelp av en dronekartlegging kan det lages bilder og 3D-modeller som ulike etater i kommunen kan bruke.

Nye utbyggingsområder kan kartlegges, landbrukskontoret kan kontrollere bøndenes søknad om arealtilskudd ved å sammenligne dronefoto med det arealet bøndene søker om tilskudd til, ved overlevering og brukstillatelser etter utbygginger kan ortofoto (dronebildene) legges oppå de godkjente planene for å avdekke eventuelle avvik.

Bildene kan brukes som grunnlag i utarbeiding av arealplaner eller andre planer og til prosjektering av veier, sykkelstier, rørgater og annet.

– Sparer tid og penger

Tjenesteleder for arealforvaltning Siril Therese Sylta var med i styringsgruppa som ledet fram til at Alver tok i bruk droner.

– I vårt virksomhetsområde har vi funnet en rekke bruksområder som sparer kostnader, tid og som samtidig forbedrer kvaliteten på beslutningsgrunnlaget – også for de politiske utvalgene som skal behandle sakene, sier hun.

Sylta får støtte av Tommy Veland, som er leder for kart og oppmåling.

– Vi får kartlagt utbyggingsområder i tilnærmet sanntid med FKB-data (Felles KartdataBase) levert på SOSI-filer (filformatet for offentlige kart). Kartlagene kan hentes opp via Nordhordlandskart via en server og gir en helt ny dynamikk i samarbeidet mellom utbygger og kommune, sier Veland.

Han trekker fram tidsaspektet som svært sentralt – nå går det veldig mye raskere enn den tradisjonelle metoden for kartlegging og kartproduksjon.

Helse, miljø og sikkerhet

På et annet område oppdaget man at dronene ga større nytte enn man hadde tenkt på forhånd; i jakten på vannlekkasjer. Nå kan droner med infrarøde kameraer fly og skanne over et større område på kort tid og avdekke om vann- og avløpsledninger har sprunget lekk.

– Søk etter lekkasje er noe vi normalt ville gjort til fots. Nå slipper vi å sende folk ut i ulendt terreng i dårlig vær, sier Spurkeland.

Poenget med helse, miljø og sikkerhet for de ansatte er ikke mindre når andre inspeksjoner skal utføres, for eksempel rasutsatte områder langs veiene. Spurkeland peker på at den tradisjonelle måten gjerne har vært å vandre langs fjellknauser og kikke sammen med geologer. Nå kan kommunen sende inn en drone i forkant.

– Så bruker vi den datafangsten til å analysere området og gjerne sende spørsmålet videre til eksperter, før vi konstaterer om det er noe vi skal gjøre eller rassikre. Vi trenger ikke ha folk klatrende opp i disse rasområdene, sier Spurkeland.

Kommunens kongstanke er at kvaliteten på bildene skal være på samme nivå som om man hadde gjennomført en vanlig visuell inspeksjon. Fordelen med drone er at man mye lettere kan finne de punktene man ønsker å kikke nærmere på fysisk. Da slipper man å sende folk inn i et større område som man ikke kjenner så godt.

Mange bygg kan være vanskelige å komme til. Store idrettshaller med buet tak kan være risikable å gå på.

– Det er mye enklere å sende opp en drone for å se om takrenner er tette. Det sparer oss for masse tid, og det gir oss en høyere kvalitet på jobben vi gjør, sier Spurkeland.

Samfunnssikkerhet

Avtalen kommunen har gjort med RegioX åpner også for muligheten til å teste ut ny metodikk og sensorikk. Samfunnssikkerhet og beredskap er slike aktuelle områder.

 – 3D-modeller er et verdifullt datagrunnlag for å få en rekke aktører til å samarbeide bedre om og forbedre samfunnssikkerheten både i egen og nærliggende kommuner, sier Harald Stanghelle i kommunen.

Han forteller at de har sett spesielt på områder der ulike instanser har ansvar for sin del av sikkerheten i et geografisk område, og hvor hva den enkelte gjør påvirker den totale sikkerheten.

– Vårt mål er å få til et systematisk, helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet i kommune, våre nabokommuner samt andre eiere av objekter i risikosoner, sier Stanghelle.

Rekker over flere oppgaver

Erfaringen med bruk av droner så langt, er at kommunen både sparer penger og får utført oppgaver på en bedre måte.

– Vi har fått litt pepper tidligere for at vi ikke hadde kartlagt kvalitet og slitasje på takene på kommunale bygg. Der syntes kommunestyret vi burde gjort en bedre jobb. Vi springer ikke rundt og klatrer på tak til daglig. Nå er det veldig mye lettere å ta den inspeksjonen med en drone, sier Spurkeland.

Han forteller også at de lager 3D-modeller av kartlegginger. Da får de tegningsgrunnlag hvis de skal bygge på eller tegne noe.

Dataene de samler inn, kan tas med videre i vedlikeholdsplanleggingen, for de sitter allerede med den skanningen og modellen som er gjort. Dermed kan man si noe om tilstanden til bygget, om maling, råteskader og lignende.

Nå er det ansatte innen vei, vann, bygningsmasse og arealforvaltning har tatt dronekurs. Spurkeland ser ikke bort fra at ansatte på andre tjenesteområder også kan bli dronepiloter.

Overvåke drikkevannet

Alle dataene som kommunen nå får, har de i eget hus. Samtidig finnes det en delingsplattform, en programløsning RegioX har og som kommunen er en del av. Kommunen er opptatt av at de digitale plattformene de har, skal kunne leve videre uavhengig av hvilken leverandør man i fremtiden måtte ha.

Fremtiden vil også ha mer å by på innen sensorteknologi, er Spurkeland overbevist om.

– Et prosjekt vi ikke har blitt ferdig med, er såkalte hyperspektrale sensorer. Det er spesielt for overvåking av drikkevann, skog og landbruk. Dette er sensorer som kan spore biologisk materiale. En av oppgavene mine er å ha kontroll med drikkevannskildene, med tanke på utslipp som kloakk, miljøgifter og lignende. Der er sensorikken spennende med tanke på muligheten til å finne et utslipp vi ikke fysisk ser med øynene. Det skal dronene kunne klare, men det er såpass nytt for oss at vi bare har sett på studier fra andre land som gjør dette i dag. Dette ønsker vi å gå videre med, sier Spurkeland.