Lanserer kommunalt alternativ til barnevernsinstitusjon

– Vi må ha flere plasser i kommunale botiltak med oppfølging fra barnevernet, og kommunene må få hjelp til å etablere slike tilbud, sier Erik Stene, fagdirektør i Helsetilsynet, som ledet utvalget.

Deres utredning, «Med barnet hele vegen», ble lagt fram torsdag.

Selv om utvalgets mandat handlet om institusjonene, understreket Stene betydningen av det kommunale barnevernet.

– Vi må få til mye på det nederste trinnet i barnevernet for å sikre at barn får den hjelpen de trenger, tidlig nok, og slik at vi ikke får så stort behov for institusjonsplasser, sa han.

Kommunale botiltak er viktige i denne sammenhengen, ifølge Stene.

– For de unge er fordelen at de får et tilbud i kommunen der går på skole og har et nettverk, i stedet for å bli plassert på institusjon et annet sted i landet. For kommunen innebærer det at de ikke alltid må velge et institusjonstilbud.

Frivillig tilbud i dag

Flere barnevernstjenester, blant annet i Bergen, Bodø og Steinkjer, tilbyr i dag kommunale botiltak til barn som ikke kan bo hjemme, i stedet for institusjon eller fosterhjem. Men tilbudet kan bare gis som et frivillig hjelpetiltak og ikke til unge som barnevernet har overtatt omsorgen for.

Dette vil utvalget endre. De mener at tiltaket brukes for lite, samtidig som det ikke er godt regulert eller kvalitetssikret. Fordi det brukes lite, går det også unødvendig store ressurser til statlige tiltak.

De månedlige kostnadene til kommunale botiltak ble i 2022 av Oslo Economics beregnet til mellom 16.000 og 32.500 kroner. En institusjonsplass koster til sammenligning 400.000 kroner, hvorav kommunen betaler en egenandel på 175.000 kroner.

Utvalget legger nå fram et lovforslag som – hvis det blir vedtatt – innebærer at kommunale botiltak kan brukes som omsorgstiltak etter barnevernsloven.

Vil ha godkjenning og tilsyn

Forslaget forutsetter at dersom tiltaket innebærer heldøgns omsorg, skal det godkjennes på linje med statlige institusjonene.

Det skal gjelde barn over 15 år, og barnet selv skal ønske det. Det skal dessuten føres tilsyn – og ikke av Bufetat.

– Det blir bukken og havresekken. Vi foreslår at det opprettes et nytt, uavhengig organ som skal stå for dette, sier Stene.

Forslaget om lovregulering av kommunale botiltak er blant de 50 anbefalingene som utvalget samlet står bak.

– Dette feltet fortjener lange avklaringer, slik at det blir forutsigbart både for de som bor på institusjonene og de som jobber der, sa Stene da han la fram NOU-en.

Samtidig pekte han på at noen av forslagene er «lavthengende frukt», dvs. kan realiseres ganske raskt.

Mål: Normalitet og ro

Utvalget hadde samlet seg om fem prinsipper som de la til grunn for arbeidet:

• Barn skal oppleve normalitet.
• Barn skal få være i ro.
• Institusjoner trengs.
• Institusjoner skal oppleves som et hjem.
• Tilbudet må bygge på barns behov og ressurser.

Fra en rekke rapporter er det kjent at det i dag er mangel på fosterhjem, at mange barnevernsbarn opplever altfor mange flyttinger, og at helsetilbudet de får, er mangelfullt. Senest for et par uker siden kom det en rapport fra Helsetilsynet som viste at åtte alvorlig psykisk syke jenter har dødd mens de var under barnevernets omsorg de siste fem årene.

Nettopp fordi helse står så sentralt, var det to statsråder som fikk overlevert utvalgets rapport torsdag; helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap), i tillegg til barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Blant forslagene som skal styrke helsetilbudet til barnevernsbarna, er flere langtidsplasser i psykisk helsevern for barn og unge, et eget sikkerhetspsykiatrisk tilbud for barn under 18 år, samt at helseforetakene pålegges ansvaret for å utføre en tverrfaglig helsekartlegging av barn som skal flyttes ut av hjemmet.

– Vi er særlig bekymret for spiseforstyrrelser og tilbakevendende suicidalitet. Vi står i fare for å miste barn, sa Stene under presentasjonen.

Utvalget går dessuten inn for at hver barnevernsinstitusjon skal være tilknyttet et ambulerende helseteam som helseforetakene får plikt til å opprette.

– Helseteamene må være tilgjengelige for alle. Dette kan ikke være valgfag, som i dag, sier Stene.

Ungdom medvirket

Utvalget har jobbet svært aktivt siden det ble opprettet for drøyt ett år siden. De har hatt 120 møter med ulike instanser og besøkt mange institusjoner.

Et offentlig oppnevnt ungdomsutvalg, hvorav de fleste selv har bodd på institusjon, har fulgt arbeidet tett. De har kun representert seg selv. Ungdommene står bak mange av utvalgets forslag, men ikke alle, fortalte Mathilde Hellem, som har ledet ungdomsutvalget.

Et profesjonsutvalg har også bidratt, for å sikre medvirkning fra fagfolkene i barnevernet.

Utredningen sendes nå på høring.