– Hvis fastlegene har ledig kapasitet og kommunen trenger dem i smittevernarbeidet er det naturlig at de inngår avtale om midlertidig ansettelse, sier direktør for arbeidsliv Tor Arne Gangsø i KS

– Hvis fastlegene har ledig kapasitet og kommunen trenger dem i smittevernarbeidet er det naturlig at de inngår avtale om midlertidig ansettelse, sier direktør for arbeidsliv Tor Arne Gangsø i KS 

Foto: Magnus Knutsen Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

KS: - Tilby fastlegene midlertidig ansettelse

KS anbefaler kommunene å ansette fastleger midlertidig for å kunne bruke dem i smittevernarbeidet.

Midt i korona-krisen melder fastleger om inntektssvikt som følge av færre pasientbesøk. Et fastlegekontor i Lørenskog har sett seg nødt til å permittere en helsesekretær 50 prosent. 

KS sitt svar på dette er å oppfordre kommunene til å tilby fastlegene midlertidig ansettelse.

– Hvis fastlegene har ledig kapasitet og kommunene har bruk for dem i andre tjenester, er det naturlig at de inngår avtale om midlertidig ansettelse ut fra en lønn de blir enige om, sier direktør for arbeidsliv Tor Arne Gangsø i KS til Kommunal Rapport. 

– Bruk dem i smittevern!

Han påpeker at fastlegeavtalen ikke gir fastlegene noen roller eller plikter i smittevernarbeidet.

– Ved å inngå midlertidige ansettelsesavtaler, sikrer vi at fastlegenes kompetanse blir brukt i smittevernarbeidet. Samtidig gir det fastlegene de rettighetene som følger av fast ansettelse.

Gangsø vet ikke hvor mange kommuner som allerede har inngått slike avtaler med fastleger eller hvor stort potensialet er.

– Men vi ser at en del fastlegekontorer får mindre pågang av tradisjonelle henvendelser, samtidig som det er et voldsomt trykk på smittevernarbeidet i kommunene, blant annet med etablering av smittevernklinikker. 

Mener takstene bør endres

Etter utbruddet av korona har takstsystemet for fastleger blitt noe endret, slik at taksten for videokonsultasjon er utvidet til også å gjelde konsultasjon over telefon, når video ikke er mulig. 

Gangsø mener det er positivt at de nye statlige takstene i større grad legger til rette for elektronisk pasientbehandling. 

Allmennlegeforeningen mener endringene i takstsystemet på langt nær er tilstrekkelige til å kompensere for at mye av pasientbehandlingen nå foregår via e-post, telefon eller video. Foreningen er bekymret for at omsetningssvikt gjør det vanskelig for fastlegene å opprettholde kapasiteten gjennom korona-epidemien.

– Finansieringsordningene er ikke tilpasset denne type arbeid. Dette er en vanskelig tid for alle. Vi skal ta vår del av belastningen. Men vi må sikre at legekontorene opprettholder drift slik at de er tilgjengelig for pasientene, sier leder Nils Kristian Klev i Allmennlegeforeningen til Dagens Medisin.

Permittert

Et fastlegekontor i Lørenskog har permittert en helsesekretær 50 prosent som følge av færre pasientbesøk og lavere inntekter. 

– Veldig mye av driften er vinklet på å svare ut henvendelser på telefon og e-konsultasjoner rundt korona, sier fastlege Magnus Fritsvold ved Skårer legesenter til Romerikes Blad.

Han sier de etter ønske fra kommunen har redusert på vanlig praksisdrift, som er deres viktigste inntektskilde. Kommunal Rapport har vært i kontakt med Lørenskog kommune om saken. Vi får opplyst at kommunen vil se på saken i dag, på bakgrunn av et brev den har mottatt fra alle fastlegene i Lørenskog.

Sikret lønn i karantene

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt forsikringer om at staten vil dekke bortfall av inntekt for næringsdrivende fastleger som må i karantene eller isolasjon som følge av smittevernarbeid, eller annet arbeid som lege for kommunen.

På bakgrunn av dette har KS oppfordret kommunene til å gi fastlegene en inntektskompensasjon på 9.752 kroner per dag de er i karantene eller isolasjon. KS forventer altså at kommunene får dekket disse utgiftene fra staten i etterhånd.