KS advarer mot å gjenta reformtabbene

Kommunene skal få mer ansvar og flere oppgaver i helsetjenestene gjennom samhandlingsreformen. Planen er at reformen skal innføres fra 1. januar neste år.

I kommuneorganisasjonen KS er mange bekymret for at helsereformen, som er den største på mange tiår, skal gjenta feilene som ble gjort ved omleggingen til Nav-systemet.

– Vi kan ikke ha en Nav-istisk reform én gang til. Vi kan ikke hoppe inn i noe så stort uten å vite hva vi går til, sier Marit Langfeldt Ege fra KS rådmannsutvalg til NTB.

Hun savner en skikkelig gjennomgang og risikoanalyse for konsekvensene av omleggingen. Hvilken finansieringsmodell som skal velges, er heller ikke avgjort. KS er opptatt av å få fullfinansiering på plass.

– Altfor mye er uavklart. Skal det være alder eller diagnose som avgjør om kommunen skal ha ansvar for en pasient? Vi har ikke engang sett på konsekvensene av disse valgene. Hva er det egentlig kommunene skal ha ansvar for, spør Ege, som til daglig er rådmann i Bærum.

Hun er redd tiden er altfor knapp til at man vil rekke en skikkelig gjennomgang før reformen skal innfases.

Ønsker klare linjer

KS inviterte mandag til konferanse for å diskutere høringsinnspill. Kommuneorganisasjonen ønsker reformen velkommen, men påpeker at mye mangler.

– Noe av problemet med Nav-reformen var at det var to kommandolinjer, én for kommune og én for staten. Det ble mye byråkrati, men innholdet var ikke på plass. Jeg er bekymret for at det samme er i ferd med å skje nå, sier Torhild Bransdal, ordfører i Vennesla og representant for KS’ fylkesstyre i Agder.

– Tåkete og diffust

Sentrale temaer blir hvem som skal bestemme – staten eller kommunene? Hvilke oppgaver og plikter skal kommunene overta? Og hvordan skal det finansieres?

– Mye er tåkete, mye er diffust. Hvem skal legge inn innholdet her, spør Brandsdal.

Hun viser til at store deler av innholdet i reformen trolig vil komme gjennom forskrifter. Dermed frykter kommunene at de blir stående utenfor når viktige beslutninger skal tas.

– Hvem skal egentlig bestemme dette? Er det Helsedepartementet som skal legge premissene? Nei, et likeverdig partnerskap er en forutsetning for at reformen skal fungere. Dette er ikke et storesøster-lillebror-forhold, sier hun med ettertrykk.

Ingenting ekstra til oppstart

Ege er opptatt av at de økonomiske virkemidlene ikke er forutsigbare nok. Og hun er svært bekymret for at det ikke er satt av ekstra midler til såkalte pukkelkostnader. Det vil si kostnader i overgangsfasen knyttet til ekstra behov for administrasjon og annet.

– Når man legger om organisering av helsetjenester, er det ikke snakk om å bare flytte papir fra et kontor til et annet. Det vil koste å bygge opp kompetanse, til å bygge opp drift. Det har man ikke tatt hensyn til i det hele tatt, sier hun.

Fristen for høringsinnspill for samhandlingsreformen løper ut tirsdag 18. januar.

(©NTB)