Krever penger for lav utdanning

– Vi snakker om nesten en generasjon før kommunene kan se en gevinst av å satse på folkehelse blant innbyggerne, sier Jon Ketil Vongraven, kommunalsjef for helse i Levanger, til Kommunal Rapport.

Han blir ikke hørt av Kommunaldepartementet, som legger opp til at alder skal være det eneste kriteriet for fordelingen av samhandlingspengene.

– Dette kan bli en prøvelse for utkantkommuner med høy arbeidsløshet og lav utdanning. Vi vet lite om volumet av sykehustjenester, det er også en utfordring.

Kommunene skal jevne ut store helsemessige ulikheter. Kommunestyret i Levanger frykter at de vil bli straffet fordi de stiller med et dårligere utgangspunkt enn andre, med blant annet lav utdanning og inntekt blant innbyggerne.

– Forhold som høy arbeidsledighet, lav utdanning og høyt sykefravær bør kunne utløse større overføringer. Det ville fange opp ulikheter i utfordringene, sier Vongraven.

Han bruker en skole som innfører skolefrokost som eksempel for å vise dilemmaet.

– Frokost og riktig kosthold er viktig for læringsmiljøet. En skole som bruker 1 millioner kroner i året på frokost til elevene, må glemme den utgiften i 20 år før de kan se noen effekt. Jo mer jeg tenker på det, jo dårligere blir nattesøvnen. Samhandlingsreformen er en enorm bestilling. Kommunene skal både ta mye av sykehusutgiftene og ha ansvar for folkehelsa.

Levanger viser også til at befolkningen i Indre Namdal er eldre enn befolkningen ellers.

– Behovet for forebyggende helsetjenester vil være større her enn i andre deler av landet, dersom man skal redusere framtidige sykehusinnleggelser. Det er helt nødvendig å etablere et system som fanger opp forskjeller innenfor landsdeler og kommuner, sier Vongraven.

Tabellene i kommuneproposisjonen viser at Levanger får samhandlingspenger omtrent som en gjennomsnittskommune.