Kommunene blir vinnere i helsereformen

Samhandlingsreformen er helseminister Bjarne Håkon Hanssens store prosjekt. Svarene skal være klare i april neste år og vil bli en av de viktigste sakene i valgkampen.

I dette intervjuet med Kommunal Rapport gjør han det klarere enn noen gang tidligere at innsatsen skal dreies i retning kommunene.

Mer i kommunene

«Hvilke økonomiske og juridiske systemer trengs for at rett samhandling skal skje på grunn av systemet?»

- Det er det milliardspørsmålet i samhandlingsreformen. Jeg er ikke i tvil om at ett viktig svar er betydelig økte økonomiske ressurser til Kommune-Norge. God samhandling betyr at mye mer skal skje i kommunene, fastslår Hanssen, som forsikrer at sykehusene ikke vil bli arbeidsledige.

Han vil styrke sykehjemmene faglig med leger og sykepleiere. Mange færre eldre skal skrives ut og inn av sykehjem. Kommunehelsetjenesten skal styrkes, slik at den kan drive forebyggende helsearbeid og håndtere mennesker med kroniske sykdommer livsstilssykdommer som kols og diabetes.

Selv om Hanssen og hans hjelpere ennå er i «problemanalysefasen», har han trykket ett virkemiddel til sitt bryst. Rundt om i landet går de under flere navn. Han kaller dem distriktsmedisinske sentre. Oppgaven er å være bindeledd mellom sykehus og sykehjem, slik at pleietrengende, men utskrivningsklare pasienter ikke blir liggende i dyre sykehussenger.

Nytt system

- Bør alle kommuner knyttes til det du kaller distrikts- og lokalmedisinske sentre?

- Ja, jeg tror det. Hvordan de skal organiseres, må vi finne ut av. Kanskje de ikke skal være spleiselag som i dag, men ansvaret må tydeliggjøres, sier han.

Hanssens inkluderer gjerne Oslos nye Romsås-senter blant sine beste eksempler - både på hva som er galt, og hva som må gjøres.

- Fra i dag har vi 15 distriktsmedisinske sentre og forsterkede sykehjem. Alle sier at de er geniale for alle parter - for kommunen, sykehuset, helseregionen, helseministeren og ikke minst pasienten. Likevel er det bare ti i hele Norge. Det viser at systemet ikke stimulerer til slike løsninger. Tvert imot er det ildsjeler på sykehus og i Kommune-Norge som sier «vi gir blaffen i systemet, vi gjør det likevel». Derfor må vi endre systemet, sier han.

Leger til kommunene

Tall KS har innhentet viser at legeveksten har vært 75 prosent på sykehusene, mot bare 42 prosent i kommunene, fra 1990 til 2006.

Helseministeren er enig i at kommunene må få flere leger og andre fagpersoner når flere oppgaver skal til kommunene.

- Ett av spørsmålene vi stiller oss, er om vi skal stramme opp lov og forskrift, sik at leger på sykehus pålegges praksis i primærhelsetjenesten, og omvendt, sier Hanssen.

- Hva må kommunene bidra med til reformen?

- De må samarbeide mer. Vi kan ikke lage ett distriktsmedisinsk senter i hver eneste kommune. Det må være et befolkningsgrunnlag på om lag 20.000, viser erfaringer fra Danmark, sier Hanssen.

Han ber dem også ha et åpent sinn for å løse flere oppgaver i framtiden.

- Mitt inntrykk er at kommunene er for det, men sier at de ikke har ressurser. Det er jeg enig med dem i, sier han.