Kommunen stilte opp da hun trengte det mest

- Hadde jeg ikke fått hjelp der og da, kunne ting gått fryktelig galt.

Tharaldsen er tilbake i sofaen hos psykolog Ingrid Vik ved psykisk helsetjeneste for barn og unge (PHBU) på Fjellhamar i Lørenskog - ett og et halvt år etter at hun første gang satte sine bein i det gamle, hvite trehuset vegg i vegg med Fjellhamar barneskole.

Tårene triller når hun forteller om dagene etter at sønnen kom til verden i november 2005.

- Ett døgn etter fødselen stengte jeg meg inne på et rom på Akershus universitetssykehus og grein. Jeg klarte ikke å stoppe. Verden raste sammen.

Hun ville beskytte barnet, men var redd for å knytte seg til ham. Den nybakte moren var overbevist om at noe kom til å skje med gutten og var veldig bekymret for dette. Lykkefølelsen hun hadde hørt og lest om før fødselen uteble også.

Tharaldsen fikk snakke med en psykiater på sykehuset. Hun var også i kontakt med akutteamet ved Lillestrømklinikken.

Etter én uke på sykehuset, reiste Tharaldsen hjem sammen med mann og barn. Da Tharaldsen var i et følelsesmessig kaos etter tre uker, formidlet helsesøster på helsestasjonen kontakt med psykolog Ingrid Vik ved psykiatrisk helsetjeneste for barn og unge. Det ble redningen.

- Jeg ble tatt på alvor og fikk hjelp med en gang. Vik møtte meg på helsestasjonen første gang, siden møttes vi på kontoret hennes. Det var godt å møte et tilbud som ikke var formelt eller tungrodd. Det at jeg slapp henvisning fra lege eller måtte vente lenge på hjelp, var helt nødvendig i min situasjon, sier Tharaldsen.

Ingen venteliste

Det knirker i trappene når leder og psykolog Annmari Ajo er på vei til kontoret. 300 barn og unge, deres foreldre og gravide var innom lavterskeltilbudet i det gamle trehuset på Fjellhamar i fjor. Her kan man komme uten skriftlig henvisning, og ventelister er det ingenting som heter. Det siste klarer de fem psykologene og to spesialkonsulentene å etterleve fordi de ikke jobber for lenge med hver sak.

- Hovedregelen er at vi har fra én til fem samtaler. Hvis vi ser at familien eller barnet har behov for mer oppfølging, hjelper vi dem videre til rett instans, sier Ajo.

Foreldre tar også kontakt. PHBU har rådgivningstelefon tre ganger i uken. Dessuten får de mange henvendelser fra helsesøstre og jordmødre.

PHBU også jobber forebyggende før symptomer og problemer oppstår. Det kan være å følge opp risikogrupper, tilby kurs for førstegangsforeldre sammen med helsesøster eller øke kompetansen til de som jobber med barn og unge.

Psykisk helsetjeneste startet som en del av helsestasjons- og skolehelsetjenesten i 1999. I april 2006 ble teamet skilt ut som egen virksomhet. Men tilbudet er avhengig av et godt samarbeid med helsestasjonene, skolehelsetjenesten, PP-tjenesten, barnevernet og spesialisthelsetjenesten.

- Vi er et ekstratilbud i tillegg til alle de andre, sier leder Ajo.

Hun merker også at det er blitt lettere å samarbeide med spesialisthelsetjenesten.

- Vi har gode drøftinger. Spesialisthelsetjenesten vet at når de får søknader fra oss, er de gode og gjennomarbeidet.

For de ansatte er det meningsfullt å få muligheten til å komme så tidlig inn når problemer oppstår.

- Vi ser at det nytter å hjelpe tidlig. Det er stort å kjenne at det ikke var mer som skulle til. Kompetansen vår brukes effektivt, men det nytter.

- Flere burde få tilbud

Vibeke Tharaldsen holdt kontakt med Ingrid Vik til utpå vårparten i fjor. Hun fikk etter hvert troen på at hun ville klare oppgaven som mor, og hun turte å kjenne på følelsene om hvor glad hun er i barnet sitt.

Tharaldsen fikk et tilbakefall på sommeren, men etter en samtale med psykologen, kom hun seg raskt pårett kjøl igjen.

- Det er betryggende å vite at man kan ta en telefon hvis man føler seg usikker. Jeg skulle ønske at alle som kom i min situasjon fikk det samme tilbudet som jeg har fått. Det har betydd alt for meg og familien min.