Nyheter
Kartlegger mødrene som får minst
For første gang har Nav undersøkt hva som kjennetegner mødre som kun får utbetalt engangsstønad etter fødsel. At mor får en slik stønad, er et tegn på økt risiko for barnefattigdom, viser undersøkelsen.
I Norge er den økonomiske støtten mor får etter fødsel avhengige av om hun har jobbet før barnet kom til verden eller ikke. Har ikke mor jobbet i minst seks av de ti siste månedene før fødsel, får hun kun utbetalt 35.263 kroner som et engangsbeløp. Har mor jobbet, kan hun få opp til 12 ganger mer utbetalt i såkalte foreldrepenger.
Denne ulikheten har engasjert flere, blant dem Kåre Willoch, deler av legestanden og kristne organisasjoner. De mener systemet fører til flere aborter og at kvinner av økonomiske hensyn tvinges til å vente med barn til etter at det biologisk er lettest å bli gravid.
Uten jobb
For første gang har Nav undersøkt hva som kjennetegner den relativt lille og stadig minkende gruppen som får engangsstønad istedenfor fødselspenger. I 2009 var det kun 20 prosent av mødrene som mottok engangsstønad. Dette er en nedgang på 8 prosentpoeng på siden 1997.
Hovedfunnet er at mødrene deler seg i to distinkt ulike grupper: Kvinner med innvandrerbakgrunn og unge norskfødte kvinner. Disse to gruppene har flere innbyrdes forskjeller. I tillegg til at de norskfødte kvinnene er yngre, er de oftere førstegangsfødende og eneforsørgere enn kvinnene som er født i utlandet.
Begge gruppene er derimot like i det at de har svak tilknytning til arbeidslivet, spesielt kvinnene med innvandringsbakgrunn.
Det var også flere barn av mødre med engangsstønad som hadde fedre uten inntekt. 30 prosent av fedrene til engangsstønadsbarna hadde ingen eller lav inntekt, mot 13 prosent av foreldrepengebarna.
Fare for fattigdom
Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) har i det pågående forskningsprosjektet «Barns levekår: Familiens inntekt og barns levekår over tid» fulgt 1.000 norske barnefamilier som levde under EUs fattigdomsgrense da studien startet.
Nova-forsker Anne Skevik Grødem sier kjennetegnene til mødrene som får engangsutbetaling stemmer overens med det som karakteriserer de fattige familiene.
Hun mener dette tyder på at engangsutbetaling etter fødsel er en sterk indikator på høyere risiko for fattigdom.
– Det er ikke snakk om et direkte årsak-virkning-forhold, men et tegn på at de som får engangsstønad har begynt på et løp som fort vil ende med vedvarende lavinntekt, sier Skevik Grødem til NTB.
Større gap
Kristelig Folkeparti (KrF) har som eneste parti foreslått å øke engangsbeløpet til 2 x grunnbeløpet, det vil si noe over 140.000 kroner.
– I dag har vi gode ordninger for dem i arbeidslivet, men fryktelig dårlige for dem utenfor, sier Håbrekke. Vi vil legge til rette for at det skal være mulig å ta imot unger og gi dem et godt utgangspunkt, uansett hvilken livsfase man er i, sier Øyvind Håbrekke, KrFs representant i familiekomiteen på Stortinget.
KrF vil imidlertid ikke gå så langt som å endre hele systemet der foreldrepenger er avhengig av kvinners lønn før de får barn.
– Nei, det er ikke sikkert det er veien å gå, men vårt forslag er en firedobling, noe som i hvert fall gir en bedre balanse, sier Håbrekke.
Vil ikke jobbe
Nova-forsker Anne Skevik Grødem mener en økt engangsutbetaling vil ha lite å si for barnefattigdommen på sikt. Hun mener det viktigste tiltaket mot barnefattigdom er å hjelpeforeldrene til å kvalifisere seg til arbeid.
– Med hensyn til innvandrerkvinner er det komplisert, for de har jo ofte en kulturell bagasje med seg som sier at de ikke skal jobbe. Da blir det en mer prinsipiell diskusjon om vi skal akseptere at de som insisterer på å leve på én inntekt, får mindre å rutte med. Og så får vi håpe at det å ha mor hjemme oppveier for å ha lav inntekt, sier hun.
(©NTB)